Stetinden - 2020moh
|
|
© Morten Helgesen |
||||||||||||||||||||||||
| Innhold | |
|---|---|
| Språk | |
| Fadder | mortenh - Ta kontakt med mortenh for spørsmål i forbindelse med artikkelen. |
| Statistikk |
Totalt 492 medlemmer har registrert 562 bestigninger av Stetinden. Stetinden inngår i 30 lister. |
Kart
Bilder
Innledning
Stetinden i Jotunheimen er langt mindre kjent enn sin navnebror i Nordland, som for noen år siden ble kåret til Norges nasjonalfjell. Selv om toppen ikke helt kan måle seg med den nordnorske versjonen, er den fortsatt både vakker og tiltrekkende. Sammen med bl.a. Kyrkja er den en av de virkelige godbitene over 2000 meter, som man kan nå fra Leirvassbu med relativt moderat fysisk innsats.
Atkomst
Fra Leirvassbu
Fra Leirvassbu følges anleggsveien mot Gravdalen snaut 3 km, før man tar inn på stien til Sandelvbrean. Det varer ikke lenge, før stiens retning samsvarer dårlig med en bestigning av Stetinden og man derfor tar avskjed med denne og sikter seg inn mot bandet mellom Stetinden og Stehøe. Herfra fortsetter man vestover til sørtoppen og videre nordover langs ryggen.
På venstre hånd stuper den loddrette vestveggen flere hundre meter ned. Heldigvis er det ikke like bratt på den høyre siden. Når man betrakter toppen på avstand, virker den siste biten opp temmelig bratt, men det løser seg greit opp når man kommer nærmere innpå. Litt klyving må til, men det er ikke så luftig eller utsatt som man kan få inntrykk av.
Returen greit å legge samme vei.
4–5 timer gangtid er normalt å bruke på denne turen fra Leirvassbu.
Andre alternativer
Fra Leirvassbu kan man gå vestover, forbi et lite vann på vel 1420 meter, og videre på skrå oppover fjellsiden. Først opp en del sva, og senere langs den vesle breen opp til skaret mellom Sørtoppen og Hovedtoppen. Svaene blir fort ekle å gå i vått vær, og det kan være vanskelig å finne den beste ruten opp. Det anbefales derfor å gå opp her, før man eventuelt går ned på denne siden.
Nordryggen er også et alternativ. Den byr på en del småklyving, men ingen større vanskeligheter, men siden den er nordvendt er det mye skyggeelskende mose på steinene her, og det er ofte fuktig og glatt, selv i oppholdsvær.
Vinter
Det er fullt mulig for erfarne fjellfolk å bestige Stetinden på ettervinteren eller våren, men det siste stykket er bratt, slik at skiene må settes igjen. Isøks og stegjern kan være nødvendig. Atkomsten for øvrig legges opp sørflanken til bandet mellom Stetinden og Stehøe. Nordøstflanken er mer rasfarlig.
Bilder
Startsteder
Litteratur og kilder
Flere bilder
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Turrapporter
Kommentarer