Nørdre Soleibotntinden - 2030moh
|
|
© Morten Helgesen |
||||||||||||||||||||||||
Innhold | |
---|---|
Språk | |
Fadder | mortenh - Ta kontakt med mortenh for spørsmål i forbindelse med artikkelen. |
Statistikk |
Registrer en bestigning av Nørdre Soleibotntinden. Totalt 172 medlemmer har registrert 195 bestigninger av Nørdre Soleibotntinden. Nørdre Soleibotntinden inngår i 9 lister. |
Kart
Bilder
Vær for Soleibotntindane
Denne tjenesten er i øyeblikket ikke tilgjengelig.
Innledning
Toppen ligger litt i skyggen av Store Soleibotntinden, ca. en kvart kilometer nordøst for denne. Nørdre Soleibotntinden er relativt krevende å bestige, og mange vil synes det er en fordel med sikringsmidler.
Atkomst
Via Lauvnostinden i nord
Lauvnostinden, som ligger et par hundre meter nord for Nørdre Soleibotntinden, nås enkelt bl.a. med utgangspunkt i fjellveien mellom Turtagrø og Årdal ved Kolnosifjellet. Alternativt kan man starte på Turtagrø og ta seg opp på ryggen vest for Ringsdalen.
På Lauvnostinden blir ryggen etter hvert meget smal, før den brått slutter i en bratt hammer. Noen titalls meter før denne hammeren går det et tydelig tråkk ned på høyre (vestre) side av eggen. En liten avsats er litt småkronglete å komme seg ned, for øvrig går det greit ned til skaret mot Nørdre Soleibotntinden.
Som et alternativ til denne kan man ytterst på eggen klyve seg bratt ned en 6-7 meter i østsiden.
Når man er nede i skaret mot Nørdre lar man ryggen midt i mot være i fred etter å ha kastet et blikk på den, og traverserer i stedet litt ned på skrå og så bort og opp i vestsiden av fjellet. Her er det svært løs ur bort til en markert snørenne. Snørenna (anslagsvis 35º bratt) blir ofte hard og isete utover sommeren. Stegjern og isøks kan da være nødvendig. Det er også mulig å klyve opp parallelt (til venstre for) med renna, men det er mye løst fjell.
På toppen av renna er man i skaret mellom Nørdre og Store Soleibotntinden. Et kort stykke nedenfor skaret (10-20 meter) klyver man seg opp via formasjoner i nordvestflanken. Her er det enkel klatring (grad 2) opp fjellsiden til man er på toppeggen. Videre ut til toppen er det luftig, ja stedvis eksponert. Der eggen ikke kan følges direkte, holder man litt i venstre side. Samme vei følges tilbake.
Det er også mulig å følge eggen direkte (klatring grad 3–4), eller gå på høyre side, noe som er svært eksponert. For enklest mulig atkomst, anbefales det sterkt å skrå ut på hylla i vestflanken like etter skaret.
Fra skaret videre opp mot Store Soleibotntinden kan eggen klatres direkte opp flere små hamre (grad 3–4). Enklere er det derimot å runde disse på høyre side (nordvest). Her i nordvestsiden ligger snøen ofte til langt ut på sommeren. Når den har blitt hard og isete, vil stegjern og isøks være til god hjelp. Rundes disse hamrene, er denne oppstigningen under gode forhold ikke spesielt vanskelig, men uansett noe utsatt.
Litteratur og kilder
Flere bilder
Turrapporter
- 12
Kommentarer