Kongskrona - 1814moh

Navn Kongskrona
Søkenavn Kongskrona
Høyde 1814 meter
Region Sunndal, Trollheimen
Foreldreregion Europa, Norge, Norge fastland, Møre og Romsdal, Nordmøre
Primærfaktor 139 meter
Fadder admin (Administrator)
Siste endring 07.04.2019
Alternativt navn Vinnufjellet
Førstebestigning Johan Sjølsvik og William Cecil Slingsby, 13 juli 1906
Vanskelighetsgrad VanskelighetsgradVanskelighetsgradVanskelighetsgrad 
Koordinater 32V 482488 6950969 (UTM)
Kart Vis objekt på kart
Kongskrona

© Oddveig Torve

Innhold
Språk
Fadder ingen
Statistikk

Registrer en bestigning av Kongskrona.

Totalt 84 medlemmer har registrert 135 bestigninger av Kongskrona.

Kongskrona inngår i 19 lister.

Generelt

Kongskrona er en av få bredekte topper i Norge. Tidligere var dette det høyeste fjellet i Vinnufjellene, offisielt målt til 1818m på toppen av breen. Dessverre har breen trekkt seg tilbake de siste årene og da Statens Kartverk målte opp fjellet på nytt i 2015 viste den seg å være 1814,7m. Dermed har Kongskrona tapt tittelen som Vinnufjellet's høyest til nabofjellet Dronningkrona.

Historie

William Cecil Slingsby ankom Sunndalen den 2 juli 1906 sammen med Archibald Ramsay, en annen britisk klatrer som Slingsby beskrev som en fremragende tindebestiger. Dessverre fikk Ramsay problemer med knærene og måtte kaste inn håndkleet før noen topp hadde blitt besteget. Det var da Slingsby tilfeldigvis kom over Johan Larsen Sjølsvik, en ung bonde på Furu i Sunndalen. Slingsby beskrev 26 år gamle Johan som en entusiastisk ung mann med sjeldne evner som tindebestiger. Han var alltid i godt humør, tjenestevillig og imøtekommende. I fjellet var han dristig og nesten fryktløs og Slingsby var særlig imponert over hans evner til å traversere and forsere bratte snøfelt i fjellene. Rundt den 6 juli besteg de to Hovsnebba hvor de konstanterte at det hadde vært folk fra før. Den 9 juli besteg de Dronningkrona, der fant de ingen varder eller spor av mennesker og registrerte dette som en førstegangsbestigning.

Turen opp til Kongskrona, eller det som inntil da ble kalt for Vinnufjell startet fra gården til Johan nede på Furu. De tok seg opp Tjuvstigen før de traverserte seg bort til skaret mellom Hovsnebba og Furuveita (Sandvikdalsskar). Derfra gikk de opp til Kongskrona hvor de ikke fant varder eller andre spor av mennesker. Returen gikk ned Vinnubreen til de kom over fossen i Vinnu. Derfra gikk de østover og ned til Hoås. Slingsby skrev dette som en "overordentlig interessant tur". Etter turen var det Slingsby som kronet de to toppene for Dronningkrona og Kongskrona til ære for kroningen av Kong Haakon og Dronning Maud i 1906. Formen på fjellene minner mye på to kroner som passet anledningen.

Historiske bilder av Kongskrona

Atkomst

Sommerstid bestiges Kongskrona hovedsaklig fra øst med start ved gården Hoåsbrekka (115m) i Sunndalen. Fjellet er enkelt å bestige rent teknisk og verken klyving eller klatring kreves. Derrimot er det en lang tur med mange høydemeter fra Hoåsbrekka. Ruta går opp etter traktorvei i noen hundre meter før det blir sti til en postkasse på 920m. Der deler stien seg, og stien som går over steinbro mot vest følges. Stien som går nord er stien til Store Trolla. Fra Skorgvatnet må egen trase opp til Kaldfonna og Vinnufonna følges. Breene har pr 2014 krympet så mye at det er enkelt å ta seg forby breene og opp til selve toppen. Mye ur må passeres, både stor grovur og endel løsur, spesielt i rundt breene.

Alternativt kan man gå fra parkeringsplassen ved Dalen (260m) i Viromdalen. Sti følges opp til Viromsetra og innover Grasdalen til høyeste punktet ved Kleiva. Derfra må egen trase følges opp til Kaldfonna. Denne ruta blir noe lengre i avstand enn hovedruta men 140 høydemetre mindre.

Vinterstid går de aller fleste opp fra Dalen og rett opp Vinnufonna til toppen.

Flere bilder

Turrapporter

Kommentarer

Tittel:
Tilgjengelige tegn: 1000
Kommentartekst: