Surtningssue - 2367moh

Navn Surtningssue
Søkenavn Surtningssue
Høyde 2367 meter
Region Lom, Vågå, Fra Surtningssue til Veotindane
Foreldreregion Europa, Norge, Norge fastland, Jotunheimen, Oppland
Primærfaktor 716 meter
Fadder mortenh (Morten Helgesen)
Siste endring 19.10.2016
Førstebestigning Ca. 1840 - Johan Sverdrup
Vanskelighetsgrad VanskelighetsgradVanskelighetsgradVanskelighetsgrad 
Koordinater 32V 477275 6822350 (UTM)
Kart Vis objekt på kart
Surtningssue

© Morten Helgesen

Innhold
Språk
Fadder mortenh - Ta kontakt med mortenh for spørsmål i forbindelse med artikkelen.
Statistikk

Registrer en bestigning av Surtningssue.

Totalt 357 medlemmer har registrert 412 bestigninger av Surtningssue.

Surtningssue inngår i 37 lister.

Kart

Bilder

Surtningssue og Surtningssuoksle med Blåbrean og Blåtjønnholet i forgrunnen
Surtningssue og Surtningssuoksle med Blåbrean og Blåtjønnholet i forgrunnen

Vær for Surtningssue

14.12. 08:00 - 12:00
Snø-13°Stiv kuling, ESE0mm
14.12. 12:00 - 18:00
Snø-13°Liten kuling, ESE2mm
14.12. 18:00 - 00:00
Snø-14°Frisk bris, ESE1mm
Værvarsel fra Yr, levert av NRK og Meteorologisk institutt

Innledning

Kart med de vanligste sommerrutene til toppen. Klikk på kartet for å åpne en dynamisk versjon.

Surtningssue har fått rykte på seg som Jo­tun­hei­mens flotteste utsiktstopp. «Jotun­­o­logen» Emanuel Mohn skrev i 1878 følgende om utsikten i DNTs årbok: «...Jeg ved ikke om det blot var den blanke luft, som gjorde denne utsikt så praktfuld, ja den praktful­deste jeg har havt, eller om det tillige var tindernes gruppering...»
Fra Memurubu fører merket sti helt til topps, og ruta, om enn temmelig lang, er ikke vanskeligere enn at alle litt fjellvante i brukbar form kan bestige toppen uten større vansker.
Litt vest for toppen står en enkel liten steinbu. Denne ble reist av familien Sveine på Memurubu i 1889. Den har nok flere ganger fungert som ly for fjellvandrere som har blitt overrasket av uvær på toppen. Sommeren 2008 ble denne hytta totalre­novert og fremstår nå meget flott.

Atkomst

Fra Memurubu

Langs merket sti på høyre side av elva Muru opp­over Memurudalen. Vegetasjonen endrer seg raskt fra frodig bjørkeskog via krattskog til lyng- og gressheier og senere blokkmark. Dalen er langstrakt, men stigningen bekvem, i alle fall helt til den øvre delen der stien forlater vassdraget og dreier til høyre mot Surtningssue. En kneik fra ca. 1800 moh. er temmelig bratt, men stien snor seg fint opp også her. For øvrig er turen lettgått hele veien. I den øvre delen ligger snøen gjerne til langt uti juli, og det er heller ikke uvanlig med litt nysnø av og til i løpet av sommeren.
7–9 timer total gåtid er normalt å bruke på denne turen.
Fra Memurubu kan man også følge merket sti opp til høyre, like vest for Hestbekken. Den fortsetter videre nordvestover ryggen mot Raudhamran og forbi disse i vestflanken før man kommer inn på stien fra Memurudalen like nedenfor den bratteste kneika vest for toppen.
Et annet alternativ fra Memurubu er å følge «Besseggenstien» til ca. 1200 moh. og så gå nordvestover, rundt Hesttjønne og opp den trange Hestdalen, før man kommer inn på den vardete stien rett nord for Raudhamran.

Sørryggen via sørtoppene

Fra sørryggen mot Surtningssue.
Fra sørryggen mot Surtningssue.
Ved den nyrestaurerte Surtningssubue.
Ved den nyrestaurerte Surtningssubue.

Dette er i luftlinje den korteste varianten fra Memurubu, men ikke nødvendigvis den raskeste. Det er imidlertid en flott tur og det naturlige valget for dem som gjerne ønsker å krydre turene med litt spenning og luft under armhulene. Stien mot Besseggen følges til ca. 1200 moh., før man dreier litt til venstre. I lettgått terreng passerer man over høydedraget øst for Hesttjønne og videre på fast og lettklyvet fjell opp ryggen til et lite fremspring på ca. 1820 moh. Herfra går man nordover den bratte steinura og opp til venstre for en bratt skrent. Videre er det flere muligheter: Enten opp markert drag på skrå mot venstre, eller ut til høyre og så opp på den ytterste ryggen. Begge deler innebærer en del bratt klyving/lett klatring opp mot grad 2 innen man er oppe på selve ryggen på rundt 1970 moh. Videre opp til den sørligste toppen er det en del små­kly­ving i starten, før det blir enklere. Fra denne og ned til skaret på nordsiden kommer man til et sted hvor eggen smalner betraktelig av. Etter om lag 20 meter på smal egg (20–30 cm på det sma­leste) med gode tak, må man bratt ned 2–3 meter. Dette er enklest litt ut til høyre. Resten av ryggen opp til Surtningssue Sørtoppen er enkel i forhold, selv om det også her er en del småklyving og passasjer som kan være litt småplundrete, spesielt om det er vått. Det siste stykket fra Sørtoppen til Hovedtoppen er en trivelig spaser­tur på bred rygg.

Tips: Den omtalte smale eggen kan også omgås nokså bratt i litt løst lende et stykke ned på sørvestsiden.

Andre alternativer

Fra Styggehøbreaskardet er det en enkel berg- og dalbanetur over Blåbreahøene og opp nordryggen til toppen.
Fra Surtningssubrean (opp f.eks. via Surtningssuoksle eller Austre Surtningssue) er det mulig å ta seg opp via breen til ryggen nord for toppen. Det siste stykket er nokså bratt, med et par større sprekker helt øverst, så fullt breutstyr og taulag er en selvfølge.

Vinter

Om vinteren kan man gå via Memurudalen og opp vestflanken, fra Styggehøbreaskardet via Blåbreahøene, eller opp Surtningssuoksle og opp markert «rampe» fra breen og opp på ryggen nord for toppen.
Rasfare må som alltid vurderes, men både vestflanken og nordryggen er, til tross for enkelte bratte passasjer, ofte avblåst og snøfattig, og derfor generelt lite rasfarlig.

Surtningssue sett fra Surtningssubreen en vintermorgen.
Surtningssue sett fra Surtningssubreen en vintermorgen.

Bilder

Toppen sett fra vest (Hinnåtefjell.)
Toppen sett fra vest (Hinnåtefjell.)

Startsteder

Litteratur og kilder

Flere bilder

Turrapporter

Kommentarer

Tittel:
Tilgjengelige tegn: 1000
Kommentartekst: