Vestre Kalvehøgde - 2208moh
|
|
© Morten Helgesen |
||||||||||||||||||||||||||
| Innhold | |
|---|---|
| Språk | |
| Fadder | mortenh - Ta kontakt med mortenh for spørsmål i forbindelse med artikkelen. |
| Statistikk |
Totalt 436 medlemmer har registrert 603 bestigninger av Vestre Kalvehøgde. Vestre Kalvehøgde inngår i 40 lister. |
Kart
Vær for Vestre Kalvehøgde
Denne tjenesten er i øyeblikket ikke tilgjengelig.
Innledning
Kalvehøgde er en fellesbetegnelse på fjellmassivet sør for Leirungsdalen, fra Rasletinden i øst til Torfinnsdalen i vest. Mot Bygdin i sør vender bratte, langstrakte fjellsider og mindre brebotner. Kalvehøgdbrean er blant de få sørvendte breene i Jotunheimen. Mot nord brekker massivet brått av i fryktinngytende stup, og innunder stupene ligger bl.a. Leirungsbrean som sender kalde gufs nedover Leirungsdalen.
Kalvehøgdområdet er et flott område for enklere høyfjellsturer. Med den store innsjøen Bygdin ved foten av massivet, lavere Valdresfjell og -daler i sør samt Jotunheimens tindeverden i nord og vest, er Kalvehøgde et fjellmassiv hvor kontrastene virkelig er til stede i fullt monn.
Kalvehøgdområdet er kanskje aller mest kjent og avholdt som åsted for vårskiturer. Når veien over Valdresflye åpner etter en lang vinter, strømmer skiturister til for å oppleve fjellskiløping på sitt beste.
Atkomst
Fra riksvei 51
Med utganspunkt i riksvei 51 på toppen av Valdresflye, går man vestover via Steindalen og Raslet opp til sadelen mellom Rasletinden og høyde 2088 moh. (alternativt over Rasletinden). Turen videre mot Vestre Kalvehøgde, over en rekke mindre topper, er enkel og storslagen.
Fra Mugna sørvestover mot Austre Kalvehøgde er det en litt smalere passasje mellom stupkanten mot Leirungsbrean og den østligste av Kalvehøgdbreane, men den er normalt uproblematisk både på ski og til fots. Hvis snøen er hard og isete, kan den imidlertid oppfattes litt ekkel.
Fra Austre videre via Midtre og opp til Vestre Kalvehøgde er det enkelt, men innen man når den høyeste toppen på massivet, har man gått ganske lenge. Mange snur allerede ved Mugna eller Austre Kalvehøgde.
Fra Valdresflye tar turen ut til toppen og tilbake igjen 7–8 timer.
Andre alternativer
Fra Torfinnsbu følges sørvestryggen opp til Nørdre Kalvehølotinden. Denne er stedvis temmelig bratt, med en del klyving. Videre fra Kalvehølotinden er det enkelt nordover til toppen.
Fra Bygdisheim følges stien vestover langs Bygdin til Hestvollen. Fra Hestvollen er det fint å gå opp sørflanken mellom Kalveåne og Hestevollåne, og videre innover mot Kalvehøgde. Turen herfra kan også legges om Nørdre Kalvehølotinden, men sørøstryggen til denne har en ganske bratt passasje som krever litt småklyving.
Vinter
Sammen med Sognefjellet, er Valdresflye og Kalvehøgde utvilsomt det mest populære mål for vårskiturer i Jotunheimen. På Sognefjellet spres trafikken litt mer enn den gjør fra Valdresflye, hvor den store majoriteten følger en og samme trasé opp Steindalen og over Raslet, før skiløperne tar seg opp sørflanken til bandet mellom Mugna og Rasletinden. Herfra og videre tynnes det raskt ut, mange er fornøyd bare de kommer opp hit og kan nyte utsikten. Turen fra Valdresflye til Kalvehøgde er definitivt en av de klassiske skiturene i høyfjellet, en tur som bare ser ut til å vokse i popularitet.
Tips og diverse
Mange synes det er flott å kunne gå traverser over hele fjellrygger og fjellmassiv. Kalvehøgde innbyr til dette på en glimrende måte. Den er overkommelig for alle med litt toppturerfaring og brukbar kondisjon.
Man kan for eksempel ta båten inn til Torfinnsbu og gå opp den bratte sørvestryggen til Nørdre Kalvehølotinden. Derfra går man nordover til Vestre Kalvehøgde, før man fortsetter østover helt ut til Rasletinden og ned til Valdresflye. Dersom man ikke allerede har ordnet seg med bil her oppe, går det buss i sommersesongen. På denne turen får man med seg 4 hoved- og 3–5 sekundærtopper over 2000 meter.
En annen, litt mer krevende variant, er å gå opp Torfinnsdalen og begynne med Leirungskampen, som består av tre topper. Fra Leirungskampen er det en kort klatrepassasje ned i skaret mot sørøst (kan omgås mot vest) og en del klyving (stedvis ut i flanken mot Svartdalen) opp eggen til selve Kalvehøgdeplatået, før man enkelt fortsetter videre østover.
Bilder
Startsteder
Litteratur og kilder
Norges Fjelltopper over 2000 meter. ISBN 9788299701358
Flere bilder
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Turrapporter
- 2
- 1
Kommentarer