Kvanndalstinden - 1744moh
|
|
© Oddvar Selnes |
||||||||||||||||||||||||||
| Innhold | |
|---|---|
| Språk | |
| Fadder | Olepetter - Ta kontakt med Olepetter for spørsmål i forbindelse med artikkelen. |
| Statistikk |
Totalt 143 medlemmer har registrert 176 bestigninger av Kvanndalstinden. Kvanndalstinden inngår i 9 lister. |
Kart
Bilder
Innledning
Kvanndalstind er en relativt lite tilgjengelig, spiss topp, og slett ikke alltid lett å få øye på nede fra Romsdalen. Det er breer rundt toppen, som egentlig er en slags forlengelse av Vengetindene; oppreven egg med spir og bratte flanker. Så bratt er fjellet at førstebestiger Slingsby i sin tid skal ha uttalt at det var det bratteste fjellet i Europa. Det er i dag vanligst å bestige fjellet via vestegga, som krever tausikring (grad 3), men før i tiden (før veien inn til Vengedalen ble bygd) var nordryggen vanligst å bruke - som også er noe enklere klatreteknisk (2).
Atkomst
På bomvei inn Vengedalen; parker omtrent helt innerst. Følg først stien vestover forbi Hornvatnet og SV-over bratt opp normalveien på Romsdalshornet til ca 1000 hm. Svinger en av for tidlig må en del våte glatte og noe utsatte sva med løsgods forseres på smale gresshyller - ikke alltid like hyggelig. Sving så skarpt østover og etter hvert oppover, i det nordryggen på Olaskartind rundes, og bort til Olaskarvatnet. Det er vardet her, og på returen er det viktig å finne vardene i dette området!Hold langs nordbredden på Olaskarvannet østover. Ved NØ-enden av vannet opp ura mot øst til en liten sadel. Deretter mer oppover sørryggen på Søre Venjetind. (Vil en helt unngå bre-kryssing må en opp til Søre Venjetind før en går ryggen ned og øst mot Kvanndalstinden.)
På rundt 1400-1500 hm er det passelig å komme inn på breen sør for Kvanndalstind. Kryss breen (fra midten av juli og utover høsten ofte blåis) med kurs for det laveste punket på ryggen mellom Kvanndalstind og Sørlige Venjetinden, (som også ligger omtrent midt mellom disse toppene.) Breen har mange sprekker, og det kan fort bli behov for stegjern ved harde forhold.
Ganske bratt klyving opp til laveste punkt på ryggen, men så lett bortover mot øst, og opp en knaus.
Snart støter en på en hammer, som normalt krever klatring (grad 3).
Ganske greit videre på ryggen en liten stund, og vanskeligheter løses ved å holde litt opp og ned i sørflanken, der blant annet et spir omgås. Spredt varding, og klyvingen kan nå tidvis oppleves krevende og noe eksponert.
Torshammeren kan omgås på begge sider, lettest i nord.
Ganske kort etter denne starter klatringa opp mot toppen, to taulengder a grad 3, lettest i starten. Mot slutten meget eksponert og smal egg, der en tar ut på gode tak og små hyller mot nord, og så opp få metere til topps. Store slynger og skrukarabinere her. Kasse med bok på toppen.
Retur: Rappellfestet er åpenbart; med store slynger og skrukarabinere. Vil en helt ned sørflanken i en rappell, trenges to 60m-tau, men det er et rappellfeste halvveis også.
Vinter
Skitur: Vær obs på rasfaren opp mot Olaskarsvatnet! Skiene settes igjen på breen under vestryggen på Kvanndalstind. Stegjern og isøks kan fortsatt være nyttig å ha med.
Fordelen med ski eller ved å gå på beina tidlig i sesongen (fram til og med juni) er all ura en slipper unna i anmarsj og utmarsj.
Tips og diverse
Mange legger turen oppom den kjente pinakkelen Torshammeren på vestegga (krever klatring - lettest fra øst).
Bilder
Startsteder
Eksterne lenker
Litteratur og kilder
Flere bilder
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Turrapporter
Kommentarer