Sundhnúkagíga volcano - 100moh

Reykjanesbrannene:

Oversikt over Reykjanesbrannene:
1: Geldingadalsgos | Varighet: 19 Mars - 18 September 2021 | Volum: 151 000 000m3
2: Meradalirgos | Varighet: 4 - 21 August 2022 | Volum: 12 000 000m3
3: Litli-Hrútur | Varighet: 10 Juli - 5 August 2023 | Volum: 15 900 000m3
4: Sundhnúkagíga | Varighet: 18 Desember 2023 - pågående | Volum: -

Live-kamera: 14.01.24:
1: https://www.youtube.com/watch?v=804nPrAUAxg&ab_channel=LivefromIceland
2: https://www.youtube.com/watch?v=YAQzsB9ev9Q&ab_channel=LivefromIceland
3: https://www.youtube.com/watch?v=8bfcTBLvPiM&ab_channel=R%C3%9AV

Forløperen

I juli 2023 ble det registrert flere svermer av jordskjelv sentrert rett under den blå lagune, rett nord for byen Grindavik. Svermene kom og gikk utover sensommeren og i september økte svermene intensitet. Forløperen kan også ha startet så tidlig som i januar 2021 da samme område så en kraftig landheving på 8cm og tusenvis av jordskjelv rett under den Blå Lagune og fjellet Thorbjarnarfell/Þorbjörn. Denne aktiviteten forflyttet seg til nabovulkanen Fagradalsfjell og resulterte i vulkanutbruddet Geldingadalsgos i mars 2021. Magmaen som samlet seg under den blå lagune kom ikke ut i utbruddene og ble liggende rolig fram til 2023.

I september, og særlig oktober 2023 økte aktiviteten betydelig. I starten av november var det klart at en større mengde magma hadde samlet seg på 5-6km dyp rett under det geotermiske spaet Den Blå Lagune og det geotermiske kraftverket Svartsengi ved siden av. Kraftverket produserer 648Gwh elektrisitet årlig og gir også alt av varmtvann på Reykjaneshalvøya. Målingene viste en landheving i ett større område på opp mot 10cm med senter like vest for Den Blå Lagune.

Morgenen, fredag 10 november eskalerte situasjonen betydelig da en voldsom jordskjelvsyklus startet opp. Samme type intense jordskjelvsyklus var også i forløpet til de tre forrige utbruddene i Reykjanesbrannene med 500-1500 jordskjelv pr døgn med en varighet på 3 dager til en hel måned før syklusen endte i ett vulkanutbrudd. Utover kvelden på fredag var jordskjelvaktiviteten så voldsom at folk begynte å flykte fra byen Grindavik. Natt til lørdag så vulkanologene at magmaen hadde funnet en vei opp og hadde steget til 3km, i retning byen Grindavik. På to timer ble Grindavik, en by med 2800 innbyggere fullstendig evakuert. Under evakueringen og de store jordskjelvene ble veiene i og ut av byen ødelagte og ved første dagslys lørdag kunne man se og bekrefte at en 15km lang sprekk, 2-3m bred hadde åpnet seg fra havet utenfor Grindavik og langt inn på land nordøst for byen. Ved de tre forrige utbruddene i Reykjanesbrannene kom lavaen flytende ut av sprekken bare noen få minutter til timer etter at riften var ett faktum men det skulle ikke skje her. Søndag morgen ble magmaen notert på 800m under overflaten, rett under selve Grindavik.

Innen søndag kveld hadde det blitt registrert 4500 jordskjelv siden fredag morgen hvorav 400 hadde en styrke på over 3.0. Sterkeste skjelvet ble målt til 5.2 Richters skala. Skadene på Grindavik var store, hvor riften gikk tvers gjennom byen. Østsiden av riften ble hevet med nesten 1m mens vestsiden falt ned med rundt 1m. Flyfoto fra før byen ble bygd viser denne sprekken gå tvers gjennom byen på 1950-tallet, men den ble fylt igjen og sådan glemt.

Innen onsdag 15 november ble magma registrert med en dybde på 400m, rett under fjellet Hagafell like nord for byen. Gassmålere plassert i og i rundt Grindavik viste også høye verdier svoveldioksid, en gass man vanligvis ikke får utslag på før magmaen er 500m eller nærmere overflaten. Men her stoppet det også opp, plutselig ble det stille i to uker uten verken jordskjelv eller andre indikasjoner på et nært forestående vulkanutbrudd. Mot slutten av november startet derimot en ny landheving og fram til 18 desember hevet deler av landskapet seg rundt Grindavik og videre nordover med over 1m.

Noen bilder av ødeleggelsene etter jordskjelvene og riftåpningene:

Det første utbruddet

Utbruddet startet seint på kvelden 18 desember. Lavaen kom ut fra riften som ble åpnet 10 november rundt fire kilometer nord for Grindavik ved Sundhnúkagíga som er en rekke vulkanske kratre fra utbruddet der for 2000 år siden. Riften som åpnet seg tidlig i november var på over 20 kilometer. Få timer etter utbruddets start rant det lava ut av rundt seks kilometer av denne riften. Men helt i nord langs sprekken slik at lavaen begynte å renne nordover, altså bort fra byen Grindavik som lenge var truet. Estimatet på volumet lava var natt til 19 desember opp mot 200 kubikkmeter i sekundet, langt større enn de forrige utbruddene på Reykjaneshalvøya. Til sammenligning spydde det første utbruddet i 2021 ut 15 kubikkmeter i sekundet på sitt meste. Dette er typisk for utbruddene lengre vest på Reykjaneshalvøya og godt innenfor forventet størrelse på utbruddet. Noen av utbruddene i området rundt Grindavik (Reykjanes og Svartsengi-systemene) på 1200-tallet kunne spy ut lava opp mot 600 kubikkmeter i sekundet. Utbruddene her varer som regel bare noen dager opp til rundt ti dager.

Vulkanutbruddets start og videre utvikling ble godt dokumentert gjennom denne videoen. En av de første overflyvningsvideoene kan sees her. Bare noen timer etter utbruddets start ble mengden lava som ble støtet ut betydelig redusert og de neste tre dagene var det aktivitet i noen få av kratrene som ble dannet natt til 19 desember. Utbruddet mistet trykket og døde ut 21 desember.

En spektakulær overflyvningsvideo

Det andre utbruddet
Det andre utbruddet startet natt til 14 januar.

Geologisk og vulkansk historie

Reykjanes-halvøya består av flere vulkanske systemer, men geologer har diskutert lenge om de vulkanske systemene er separate, eller om de er forbundet på noe vis. På Reykjanes pågår det omfattende rifteprosesser i forhold til midthavsryggen som deler Island i to. Det er også her jordskorpa på Island er på sitt tynneste på snaut 17km ned til flytende masse. Halvøya har aktive perioder og inaktive perioder. De inaktive periodene varer normalt sett rundt 700 til 1000 år, mens en aktiv periode varer i 300 til 500 år. Siste gang området var aktivt var under middelalderen, men fra 1340 til 2021 lå vulkanene her i dvale. Det er forventet at den nye syklusen vil føre til større og mindre utbrudd over hele halvøya de neste hundrede årene, utbrudd som vil berøre flyplassen, selve hovedstadsområdet Reykjavik, flere geotermiske kraftverk og tettstedene i mellom. Medregnet hele Reykjavik er befolkningstettheten på Island størst på Reykjanes.

I Holocen tidsalder
Holocen er tidsalderen vi nå lever i. Den starter ved den siste istids slutt, altså for 11 700 år siden og varer fram til i dag. På Reykjaneshalvøya har det vært mange perioder med vulkansk aktivitet siden den gang, men det vites ikke mye om de tidligste utbruddene. Alle de seks vulkanske systemene er typiske skjoldvulkaner og sådan like i natur, men vulkanene lengst i vest støter ut lava med høyere temperatur enn de i øst. Således har vulkanene i øst klart å bygge ett høyere landskap over tid enn det flate og slette landskapet man finner i vest. Grunnen er den høye temperaturen og lave viskositeten i lavaen som gjør at den flyter lett utover. Fra vulkansystemet Fagradalsfjell og videre østover har vulkanene reist terrenget opp mot 700m.

Som sagt har vulkanen aktive og inaktive perioder. De siste aktive periodene var 875-1340, 100 f.kr - 200 e.kr og ca 1000 f.kr. I hver aktive periode er det ganske ulikt hvilken av de seks vulkanene som får utbrudd og ikke. For eksempel hadde ikke vært vulkanutbrudd fra Fagradalsfjell på 7000år før det nå ble den første som får utbrudd. De aller fleste utbruddene er relativt små og kortvarige. Men man ser også utbrudd som har vært svært intense men med kort varighet. Det største utbruddet som er funnet her støtet ut rundt 5 kubikk-kilometer med lava. Til sammenligning støtet vulkanen Laki på Island ut 12.3 kubikk-kilometer med lava i utbruddene i 1783-84. Laki's størrelsesorden sank den globale temperaturen og tok livet av 25% av innbyggerne på Island. 120 million tonn med CO2 gikk ut i atmosfæren noe som fikk store konsekvenser for avlinger i Europa i 1784. Flere hundre tusener mennesker døde av hungersdød.

Reykjanesbrannene (år 875 - 1340)
Sist gang det var aktivitet på Reykjaneshalvøya var mellom 900-tallet og 1300-tallet og blir ofte omtalt som "The Reykjanes Fires", altså Reykjanesbrannene. Brannene startet med med utbrudd i Brennisteinsfjöll. Men det man vet gjennom kartlegging og analyser så finner man fire større lavastrømmer fra år 875 til år 1000. Lavastrømmene kom fra vulkaner som ble dannet over rift i jordskorpa som kunne være opp i mot 500m lange. Lavaen rant sakte ut med lavafontener fra utbruddsstedene som vanligvis var under 100m høye. Til sammenligning kan lavafontenene på vulkanen Etna i Italia være opp i mot 1500m høye. En av lavastrømmene i Brennisteinsfjöll, Hellnahraun ble matet med mellom 1 til 10 kubikkmeter lava pr sekund fra vulkanen. Vulkanen var aktive i flere måneder og lavastrømmene nådde til slutt havet i nordvest. Deler av havnebyen Hafnarfjörður er bygget over lavastrømmene fra dette utbruddet. Volumet på Hellnahraun er på 46 millioner kubikkmeter. Húsfellsbruni er den største lavastrømmen fra Brennisteinsfjöll under aktiviteten på 900-tallet. Den har et volum på nesten 1000 millioner kubikkmeter. Under utbruddene rundt år 1000 står det nevnt i skriftlige kilder at lukten var så ille at man ikke kunne holde alltinget i Þingvellir.

Da aktiviteten i Brennisteinsfjöll avtok rundt år 1000 startet naboen i øst, Svínahraunsbruni. Svínahraunsbruni har tre kjente lavastrømmer. Totalt snakker vi et volum på rundt 110 millioner kubikkmeter med lavastrømmen Nyrðri som den lengste. Utbruddet som dannet Nyrðri varte i mellom 2 til 4 måneder og vulkanen matet lavastrømmen med 10 til 20 kubikkmeter lava pr sekund.

Det var nok stille på Reykjaneshalvøya i rundt hundre år før neste vulkan gikk i utbrudd. Det skjedde i Trölladyngja og Krýsuvík og navnes skriftlig i kilder å være i utbrudd i 1151 og i 1188. Man finner tre større lavastrømmer fra denne tida, Ögmundarhraun og Kapelluhraun som de to største. Vulkanene som matet disse to strømmene var noe mer voldsom enn Brennisteinsfjöll og Svínahraunsbruni. Jordskorpa sprakk opp og lava flommet ut av flere små vulkaner langs rifter på over 1 km i lengde. Lavastrømmene gikk helt ut til havet, både på sørsiden og nordsiden av Reykjanes. Det er usikkert hvor lange utbruddene varte, men mest sannsynlig varte de i noen uker. Volumet er estimert til å være 220 millioner kubikkmeter.

Den siste vulkanen i å gå i utbrudd var Svartsengi og Reykjanes-systemet i 1210 til 1240. I løpet av denne perioden ble tre lavastrømmer dannet, Arnarseturshraun, Illahraun og Eldvarpahraun. Illahraun kom fra et kortvarig men aggressivt utbrudd som matet lavastrømmen med 300-600 kubikkmeter lava pr sekund. Et område på 8 kvadratkilometer ble rask oversvømmet med lava, inkludert området hvor Den Blå Lagune ligger. Lavastrømmen fra utbruddet har et volum på 38 millioner kubikkmeter og hadde en varighet på bare noen dager. Lavastrømmen Arnarseturshraun hadde mye lengre varighet enn Illahraun.

Skriftlige kilder nevner også en serie utbrudd i havet rett utenfor Reykjaneshalvøya i 1211, 1226, 1231, 1238 og 1240. Disse utbruddene skapte flere øyer som i etterkant har blitt erodert bort av havet. Utbruddene kom fra Svartsengi-systemet som ligger like øst for hvor byen Grindavik ligger i dag. Grunnet miksen med vann ble utbruddene i havet langt med eksplosive og man finner askelag over hele Reykjaneshalvøya fra disse utbruddene.

Man finner også spor fra noen mindre utbrudd innimellom de større utbruddsepokene i hvert system. De siste utbruddene kom fra Krýsuvík-Trölladyngja i år 1325 og 1340.

Liste over de største utbruddene fra de ulike vulkanske systemene:

Hengill/Svínahraunsbruni

Nyrðri

Brennisteinsfjöll
Hellnahraun | Volum: 46 000 000m3
Húsfellsbruni | Volum: 1 000 000 000m3

Krýsuvík-Trölladyngja
1151: Ögmundarhraun
1151: Kapelluhraun

Fagradalsfjall
12000: Þráinsskjaldarhraun | Volum: 5 000 000 000m3
2021: Geldingadalsgos | Volum: 151 000 000m3
2023: Litli-Hrútur | Volum: 15 900 000m3
2022: Meradalirgos | Volum: 12 000 000m3

Svartsengi
11000 f.kr: Sandfellshæðhraun | Volum: 6 000 000 000m3
2023: Sundhnúkagíga | Volum:
1235: Eldvarpahraun | Volum:
1235: Illahraun | Volum: 38 000 000m3
1227: Arnarseturshraun | Volum: 300 000 000m3
200 f.kr: Berghraun
200 f.kr: Haahraun
200 f.kr: Blettahraun
300 f.kr: Dalahraun

Reykjanes
1211: Stampahraum | Volum:
200 f.kr: Klofningahraun
200 f.kr: Berghraun

Flere bilder