Store Kjostinden (28.06.2020)

Det utrolig fine juniværet fortsatte og forsatte..... men etter noen fine og avslappede dager på fotturer fikk jeg kjenne på lysten til å gå på ski igjen. Nå føltes det på tide med å avslutte topptursesongen for godt. Jeg hadde ikke vært særlig mye på tur i Lyngen denne sesongen til tross for at det hadde blitt en 8-måneders lang skisesong så jeg var ganske gira på å få til en ordentlig Lyngentur. Da falt valget naturlig på sommerski-klassikeren Store Kjostinden. Og her hadde jeg vært flere ganger før, men aldri så seint på året. Turkompiser Tim og Sofie var like ivrige som meg så vi avtalte å gå en tur der i lag denne søndagen.

Til tross for noen lave tåkeskyer som lå over Breivikeidet var det derimot klart og varmt vær på andre siden av Ullsfjorden. Det var et annet turlag på den lille parkeringen under Ura men ellers ganske tomt for folk da vi dukket opp. Ski og støvler ble festet godt på sekken før vi begynte den bratte turen opp Ura i joggesko. Her var det til tider en slags sti opp moreneryggen, men bakken bestod ellers av ganske løs steinur og grus. Det var en tung start på turen! Men etter ca. en times gåing var vi endelige fremme på kanten av breen og tok en god pause for å bytte til skistøvler. Herfra var det fin og fast vårsnø å gå på. Noen hadde valgt å boote opp da vi var fremdeles ganske langt nede på fjellet (ca. 800m-ish) og jeg valgte også å ta av skiene etter hvert mens Tim og Sofie som gikk på tynne ski, gikk ganske langt opp før det ble booting på dem. Vi var på en måte nesten for tidlig ute i dag og jeg begynte å lure på om snøen skulle rekke å bli passe myk før vi var klare til å kjøre ned!

Vi laget et skidepot da vi hadde bootet opp renna like under toppeggen. Herfra ble det en spasertur i steinura (i topptursko). Skulle egentlig ha byttet til joggesko for å gjøre det behageligere, men men.... På selveste toppen av Kjostinden tok vi anledning til å ta en laaaang pause og nyte det nydelige været og flott utsikt før vi returnerte til skiene. Nå skulle vi endelig få den artige og etterlengtede nedkjøringa vi hadde kommet hit for. Som forventet var både Sofie og Tim første ute med å kaste seg ned renna :-) Snøen var ikke blitt så veldig mykt av sola da vi kjørte ned, men det var ihvertfall fint nok til å føle seg komfortabel på og det ble gradvis bløtere da vi kom oss lenger ned. Hele nedkjøringa gikk altfor fort og plutselig befant vi oss på kanten av breen igjen. Sånn går det på fine vårturer! Turen ned tok nesten like mye tid som turen opp moreneryggen pga grus men det var litt koselig å avslutte sesongens siste topptur med en ekte sommerfølelse. Storfornøyde var vi alle! Tusen tusen takk Tim og Sofie for en knallfin avslutning på en utrolig flott skisesong :-)