Tidenes vardestein (08.05.2026)  

© Geir Høistad

Overraskende at jeg skulle ende opp med terningkast 5 i dette store hogstområdet. Men toppområdet er så åpent og fritt at det er vidsyn i de fleste retninger. En rad med furuer ut mot nordvest ødelegger litt for det som kunne vært et fantastisk panorama innover i vestfylket.
Dessuten fant jeg den finest mulige steinen til å markere...feil sted.

Etter en uke med veldig kald vind så er temperaturen bedre idag. Kjører Elgtvedtvegen helt inn til bommen, der det akkurat går an å parkere en bil uten å stjele hverken av veien eller innkjørselen til Eltveit.
Etter å ha passert bommen ser man opp på den nevnte raden med furutrær på Hestefjell. Men hvor skal man ta av fra vegen?
Akkurat ved et sva på venstre side av veien, rundt 400 meter etter bommen, blir jeg stående og kikke litt - og ser raskt en liten sti som starter noen meter inn. Følger denne fine stien innover i skogen, og etterhvert kommer den ut i det man med litt godvilje kan kalle et gammelt traktorspor, det som er avmerket på kartet. Tar til høyre der og følger det til det går bratt opp en kneik med store steiner. At en arbeidsmaskin har greid å ta seg opp her en gang i tiden er et under for meg, mens vannmasser har på et eller annet tidspunkt gravd ut og laget dype furer i "veien". Tungt å gå oppover her.
Dette er uansett starten på stigningen mot Hestefjell. I motsetning til hva kartet sier så kan du faktisk følge den helt opp til 50 meter under toppen. Det blir lettere å gå etterhvert som du nærmer deg 200-meters kota, som er typisk for terrenget på våre trakter.
Det blir snaut med trær, og omgivelsene åpner seg opp. Det er lett å se hvor man må gå for å finne høyeste punkt. Det er reneste hei-landskapet som møter meg på toppen, der jeg finner trigpunkt og metallfester fra en eller annen anretning som må ha stått her.
Ingen varde, og ingen stein rundt omkring. Jeg går bort på et sva 40 meter lenger sydøst, som kan se like høyt ut. Her finner jeg en stor stein rett nedenfor som har akkurat den formen og fargen man ønsker for en enkelt vardestein. Men den veier nok minst 30 kilo, og jeg må først få den løs av terrenget.

© Geir Høistad

Ryggen protesterer litt når jeg greier å få båret den opp de 4-5 metrene.
Så jeg tør ikke ta den bort de 40 metrene dit den burde stått. Kanskje neste mann, som er sterkere enn meg, kan fullføre jobben ? Den står i hvert fall veldig stødig på berget der den står, selv om stedet ifølge Norgeskart er en hel meter lavere enn trigpunktet.
Det er så åpent og fint her i dette godt ryddede hogstområdet at jeg får lyst til å gjøre en rundtur av dette.
Ser av kartet at det skal være en traktorvei inn til høyspenten jeg ser nede i vest. Danser ned den åpne lia og finner at kart og terreng stemmer. Her starter en kjerrevei som er rene motorveien sammenlignet med den jeg gikk opp. Så jeg følger denne, som etterhvert begynner å gå påfallende mye nedover. Det kan da ikke være riktig at jeg har gått så mange høydemetre OPP til Hestefjell?
Det viser seg da også i ettertid at der denne kjerreveien kommer ned til skogsbilvei så befinner jeg meg 30 meter lavere enn der jeg forlot Elgtvedtvegen på vei opp...
Det blir nye 50-60 meter høydeforskjell å forsere på skogsbilveien tilbake, før det går slakt ned til turens utgangspunkt. Det er ikke noe spesielt sjarmerende med denne siste delen av rundturen som gjør den verdt annet enn avvekslingen.
Pluss, selvfølgelig, at den kjelkete hogstmaskinveien på vei opp sikkert var litt mindre ubehagelig å gå oppover enn den ville vært nedover. Der hadde det vært bedre å bushe gjennom skogen ved siden av.

© Geir Høistad