Arkiv - dato
Veobreahesten og Leirhøe
- Dato:
- 20.08.2011
Bretur til Veobreahesten var høydepunktet denne dagen. Vi hadde 6 mann på tur og Brefører Ragnhild. Breutstyr ble fordelt og troppen satte seg i bevegelse inn visdalen og etterhvert opp mot tunga på heilstugubreen langs heilstuguåe. Det var relativt grått og disig, så GPS var greit å ha på turen opp mot veoskardet. Etter noe navigering i til tider nokså bratt ur var vi oppe i skardet og tok en velfortjent matbit. Utsyr på og taulaget satte seg i bevegelse på veobreen og bort mot det nokså bratte og oppsprukne brefallet ned fra leirhøe. Det var en eventyrlig tur opp med noen mellomsikringer, og for enkelte i følget nye opplevelser i bresammenheng. Litt labyrintgåing ble det før vi til slutt kunne hoppe over de siste små gleppene og ta av oss gruen. opp mot selve hesten var det >>>
Urdadalsrygg travers
- Dato:
- 19.08.2011
Dagens utflukt var en spontan planendring fra Heilstugutinder til Urdadalsryggen, den var et imponerende syn da vi kom inn dalen kvelden før, så vi gikk innover visdalen og krysset heilstugguåe. Like etter kom vi over et ferskt Leir/grus ras som hadde løsna i skrenten over stien. Ca 50m bredt og utrolig mye masseforflytning på kort fallhøyde, her har det vært vått gitt. Ikke overraskende etter forsommerens flom nede i dalene. Etterhvert gikk det oppover langs urdadalsbekken som ble krysset øverst før det bar oppover mot starten på selve ryggen. Vi valgte en noe bratt rute opp, og i ettertid burde vi nok ha fulgt selve eggen helt fra bunnen av, men vi ble nok villedet av noe som lignet på en sti som gikk mer opp mot breen. Eggen oppover ble stadig luftigere, og til slutt smalnet den >>>
Dyrhaugsryggen- There and back again.
- Dato:
- 02.07.2011
Dagens tur var klar: Dyrhaugsryggen skulle gruses, dog været fra morgenen virket noe tåkete. Dette løste seg fort opp, og snart var det en solskinnsdag og Tre glade gutter tok løs etter en god frokost på turtagrø. Det var grei skuring innover dalen og elva ble kryssa ved demningen lenger oppe. Dyrhaug ble peila inn og nå var det bare en vei, og det var oppover. Kom greit opp mot ryggen og la merke til et langt snøfelt som ikke hadde tint etter vinteren ennå, og dette skulle nok brukes til en fin retur:) Turen opp til fortoppen gikk greit og etter litt luftig klyving stod vi oppe på Store dyraugstind. Veien videre så ganske krafsen ut men det liker vi så det ble ikke så lang rast på toppen. Det var ikke mye plass der uansett. Mye Luftig klyving og etterhvert litt runding av midttoppen >>>
