Vestre Holåtind fra Sota Sæter- en lang tur i regnet (25.08.2022)  

Dagens turplan var ambisiøs. Vestre Holåtind var hovedmålet, men et håp om bretur videre og lit flere topper var i fantasien så vi hadde med breutstyr. Dagen startet greit med nokså lovende vær og oppholds med sol i motbakken opp fra Sota Sæter. Det er veldig fin sti opp langs Sotbekken og etterhvert blir det litt mer åpent opp mot sottjønnin.
Etter å ha kommet opp på Veslfjellhaugan ser man vidt ut over tundradalen og sottjønninn og inn mot tundradalskyrkja som er et mektig skue fra denne vinkelen. Vi var så heldige å se morgendagens middag i form av 9 reinsdyr løpe foran odd langs en snøflekk.

Opp mot tundradalsbandet er det grei ur men det drar seg ut.. og etter krysningen av den lille breen under kyrkja er det nedoverbakke... og litt nedstigning.. før det bærer oppover mot holåtindene igjen.. Det ble etterhvert klart at både vekt, tidsbruk og vær satte en stopper for bretankene så breutstyret ble deponert trygt på bandet.
Veien videre opp mot holåtind er relativt grei og vi fulgte koter så godt vi kunne og kryssa elva før selve stigningen mot toppen relativt langt oppe der svaene den rant på var nokså flate.

Selve stigningen opp på ryggen er grei i endel grovblokket ur. Vi siktet oss litt til venstre for et fuktig sva og kom oss opp på ryggen akkurat da regnet og tåka kom :(
Vi oppholdt oss ikke nevneverdig lenge på toppen. Snøen på breen fra toppen forsvant ut i uviss vinkel og var uansett uaktuell i dag og vi konkluderte med at det var lurt at vi la igjen breutstyret.

Det striregnet resten.. mer er det ikke å berette.. til og med matpakken blke en vassen grøt til slutt. Litt trøst og humor var det å finne et tørt sted bak en flyttblokk, men vi måtte videre for å rekke middag hos Ove og Silje på Sota Sæter.