Klassikeren Bukkehåmåren, Kvassryggen, Høgdebrotet (22.07.2025)

Helene ville ha en ordentlig fjellturen sommer, så da var jeg ikke tung å be. Henrik ble også med. Kriteriene var: alt må utføres på en dag, bestigning av topp på over 2000 moh, passe luftig og elementer av klyving.

Jeg ville helst ha meg en ny topp på lista, og da begynte mulighetene å innsnevre seg. Vslget falt da på Gjendealpene; Høgdebrotet med adkomst fra Vargbakken, bukkehåmåren og Kvassryggen. Var vi fortsatt ved godt mot så skulle vi også ta med oss Steinflytind og Tjørnsholstind, selv om jeg og Henrik hadde vært der før.

Vargbakken var som vanlig full av biler når vi ankom stedet kl 10.30. De fleste går Knutshø, men noen gikk inn Leirungsdalen og noen få opp mot Bukkehåmårtjønnet. Det har etter hvert blitt en tydelig sti opp langs venstre side av bekken fra Bukkehåmårtjønnet, og de aller fleste som går til Bukkehåmåren krysser bekken oppe på platået før tjønnet, selv om boka til Helgesen legger opp til å krysse lenger nede i lia.

Fra Bukkehåmårtjønnet stiger det brattere oppover mot Bukkehåmåren og blir mer og mer en rygg med god utsikt. Oppe på ca 1840 meter kommer du til en beryktet fotospot med overhengende stein ut mot det smaragdgrønne Øvre Leirungen, Gjende, Besseggen og Besshøe.

Ryggen videre mot Bukkehåmåren på 1910 var finere enn antatt og vel verdt en tur i seg selv. Men vi, som mange andre tok en kort matpause på Bukkehåmåren før vi gikk videre over Kvassryggen og til Høgdebrotet. Men det er retrettmuligheter etter Kvassryggen hvis kneika opp til Høgdebrotet blir for voldsom. Vi var forberedt på det lille «cruxet» øverst på denne ryggen, vi holdt oss jevnt over midt på ryggen og tok til høyre helt oppe ved den lille hammeren. Litt smalt og litt eksponert er det, men med varsomhet og god kontroll på grepet gikk det fint for alle tre til tross for litt tungvinn beinføring på den yngste av oss.

Så var det bare å valse inn til Høgdebrotet, ta en god pause og blinke ut nye topper som skal erobres i fremtiden. Vi valgte å snu turen vår her, selv om Steinflytind og Tjønnholstind ser veldig fristende ut fra Høgdebrotet. Ikke er det langt heller, men det ville kanskje økt lengden på turen med et par timer. Viktig at turens yngste deltaker ikke gikk i kjelleren dag og heller kommer oss i mål med krefter til overs.

Nedfarten gikk feiende flott og vi fikk noen fine nedfarter over lange snøfonner ned igjen til Bukkehåmårtjønnet. Steinflybekken var en kjedeligere medfart pga mangel på snøfonner å skli på.

Totalt åtte timer på tur, 22 km og 1500 høydemeter.