Etter en kort planleggingslunsj på jobben til Halvor tidligere i uken konkluderte vi med at årets sommertur skulle gå til Leirvassbu og Bukkeholstraversen. Halvor og Haakon hadde prøvd turen noen år tidligere og kom da til Bukkhøe før regnet tvang dem til retrett. Det samme hadde vi alle opplevd da vi måtte snu fra syd på Store Bukkeholstinden.
Planleggingen er som kjent halve moroa så vi vurderte alt fra fullt breutstyr, lett sikringsutstyr eller kun lette sekker. Vi endte opp med det siste og angret ikke på det.
Vi er flinke gutter som forbereder oss godt og satte avgårde fra bilen parkert ca 1 km syd for Geitsætre, med matpakkene ferdigsmurte i sekkene. Klokken var litt over syv!
Vi var spente på hvordan humøret til Søre Illåe var. Halvor og Haakon hadde jo erfaring med å krysse denne med vann opp til navlen. Denne gangen var vi heldigere. De kalde nettene og lite nedbør gjorde kyssingen grei og vi kom oss enkelt over det første stede vi prøvde, kun 5-600 m ovenfor bekkekrysset.
"Rask gange og rause pauser!" Nå startet stigningen for fullt. På ca 1600 m tok vi frokost mens vi så solen begynte å tørke opp tåkehattene som fjellene på vestsiden av Leirdalen bar. Dette så ut til å bli en strålende dag.
Etter litt artig klyving over Svartinden stod vi på Bukkehøe N2 med sol og en strålende utsikt innover Nørdre Illåbreen. Det var topp nr. 1 og klokken var 10. Videre til Nørdre Bukkehøe. Derfra kunne vi se breen opp til Bukkehøe. Vi trodde vi kunne følge eggen opp på østsiden av breen, men selvom selve isen var smletet var steinene belagt med frossen rim og is. Valget ble derfor å gå opp breen. Et par stegjern og isøks hadde gjort bestigningen enklere med vi kom oss opp - takket være solen og varmegradene som var på vei inn og stod så på dagens høyeste topp, Bukkehøe.
Veien ned til Vakkerandet gikk greit ved å runde det siste utsatte partiet på vestsiden. Vakkerbandet var så vakkert så vi satte oss og tok en lengere lunsj. Dessverre hadde Haakon glemt fjellprosaen i bilen, men til alles overraskelse hadde Halvor tatt med seg Fugellis åpningstale til Nationalteaterets Ibsensfestival i år. (Det er verdt lesingen: Ibsen og velferdstaten). Høytlesingen trollbandt oss alle og løftet turen mot nye høyder.
Kommentarer