Jeg har mange ganger tittet bort på den bratte fjellhammeren jeg kan se fra stuevinduet og lurt på hvordan det vil være å klatre opp den. Hammeren har ikke noe navn på kartet, men vi valgte å døpe dem Vestheimskleiva for anledningen. En varm lørdag i mai var det på tide å finne ut av det. Sammen med Guttorm krysset vi Rukkedøla ved Vestheim og fulgte en traktorvei oppover skogen under hammeren. I enden av veien fortsatte vi rett oppover skogen, som var både overgrodd, bratt og galtt. Etter litt om og men stod vi ved foten av hammeren. Den var brattere og blankere enn jeg hadde regnet med, og håpet om å kunne klatre direkte opp hammeren fra starten fikk seg et skudd for baugen. Vi fulgte deretter terrenget bratt oppover (delvis i en bekk) på høyre side av hammeren inntil terrenget la seg og vi kunne knytte på oss tauene og klatre ut på selve hammeren.
Herfra var det slak og enkel klyving / klatring på stedvis løst fjell dekket med mose. Ikke akkurat kvalitetsklatring, men spennende å være på oppdagelsesferd i bratt terreng. Noen brattere partier ble avløst av romslige hyller. Alle standplassene ble laget i solide furutrær.
Mot slutten av hammeren fikk vi en kort, men fin liten taulengde opp et brattere parti. På toppen av hammeren var det flott utsikt over Rukkedalen og her fant vi en bålplass. Sikkert et fint sted å sitte! Litt lengre oppi i skogen kom vi til en gammel skogsvei som vi fulgte hele veien ned igjen til Rukkedalen og tilbake til bilen.
Kommentarer