Semelholstraversen (20.09.2015)


Startsted Leirvassbu (1414moh)
Turtype Alpin klatring
Turlengde 9t 30min
Distanse 18,1km
Høydemeter 1072m
GPS
Bestigninger Semelholstinden (2147moh) 20.09.2015
Nørdre Semelholstinden (2004moh) 20.09.2015
Semelholstinden Vesttoppen (2133moh) 20.09.2015

Siste dagen på Peakbook Summit på Leirvassbu var det endelig spådd godvær. Med nysnø på toppene skulle jeg guide en av Midt-Jotunheimens heftigste ryggtraverser, nemlig Semelholstraversen. Jeg har gode minner fra denne turen etter jeg og Bjørn-Even gikk der i 2009. Husker det som en spennende tur og stor mestringsfølelse i ettertid.

Semelholstraversen forut!
Semelholstraversen forut!

Litt før kl. 09.00 var det avreise fra Leirvassbu. Med meg på tur var Audun, Geir Arne, Roger og Øyvind. En flott gjeng med mye fjellerfaring fra tidligere blant de høye tinder. Vi var spent på hvor lang tid vi kom til å bruke med tanke på dagens forhold, men vi håpet å klare det på under 10 timer.

Leirvatnet med sola strålende over Kyrkja.
Leirvatnet med sola strålende over Kyrkja.
Hurrungane ønsker oss god morgen.
Hurrungane ønsker oss god morgen.
Troget i Kyrkjeglupen.
Troget i Kyrkjeglupen.

Innmarsjen gikk greit gjennom Kyrkjeglupen og videre inn mot Semelholstjønne. Vi lå rett bak en gjeng som skulle gå Urdadalstraversen. Praten gikk lett og ledig med slike trivelige folk med hver sin personlighet og humor. Vi angrep Nørdre Semelholstinden fra nordøst. Opp her er det bratt, og til tider løs ur i nedre del, men det blir fastere lenger oppe med litt småklyving her og der.

Semelholstraversen og Visbreatinden ses i bakgrunnen.
Semelholstraversen og Visbreatinden ses i bakgrunnen.
Innmarsj med toppen bak oss.
Innmarsj med toppen bak oss.
Nysnø på Store Hellstugutinden.
Nysnø på Store Hellstugutinden.

Når ryggen omsider flater ut bort mot toppen passerte vi noen luftige passasjer som kan omgås i vest. Prøvde likevel å stort sett følge ryggen siden det var der det var minst snø. Vel oppe på Nørdre tok vi en velfortjent pause før vi så oss etter den omtalte omgåelsen i vestflanken videre sørover. Sist jeg gikk her fulgte jeg ryggen direkte, men på en slik guidet tur ser jeg ingen grunn til å oppsøke vanskeligheter dersom man finner enklere varianter.

Opp i bakkene mot Nørdre.
Opp i bakkene mot Nørdre.
Videre opp i bakkene mot Nørdre.
Videre opp i bakkene mot Nørdre.
Høstfarger i Visdalen.
Høstfarger i Visdalen.
På vei opp mot Nørdre. Visbreatinden ses lenger bak.
På vei opp mot Nørdre. Visbreatinden ses lenger bak.

Geir Arne hadde gått denne omgåelsen med Jørn for en del år tilbake, men husket ikke nøyaktig hvor de hadde gått. Til slutt så vi hvor vi skulle gå. Ned i vest fra den lille fortoppen før man kommer til det høyeste punktet på Nørdre. Man skal ikke veldig langt ned i vestflanken før man traverserer sørover der det er enklest og mest åpenbart. Man kommer innpå ryggen uten å måtte gå noe særlig opp igjen, og med det har man omgått hamrene sør for Nørdre.

Utsikt vestover mot Kyrkja og Smørstabbtindane.
Utsikt vestover mot Kyrkja og Smørstabbtindane.
Nysnø på Urdadalstindane og Hellstugutindane.
Nysnø på Urdadalstindane og Hellstugutindane.
Heisann seigmann!
Heisann seigmann!
På Nørdre med Store i bakgrunnen.
På Nørdre med Store i bakgrunnen.

Videre fulgte vi ryggen et stykke videre. En del artig, småløs og litt utfordrende klyving, men ikke veldig luftig. Noen steder kunne man til og med omgå ryggen enkelt ved å tusle nede på breen i øst. Etter at ryggen begynte å bratne til opp mot vesttoppen på Semelholstinden ville gruppa på med tauet. Vi beholdt stort sett tauet på oss resten av veien til stortoppen.

Omgåelsen vest for Nørdre Semelholstinden.
Omgåelsen vest for Nørdre Semelholstinden.
Oppe på ryggen igjen. Nørdre ses bak.
Oppe på ryggen igjen. Nørdre ses bak.
Tilbakeblikk mot Nørdre. Legg merke til skyggen av oss.
Tilbakeblikk mot Nørdre. Legg merke til skyggen av oss.
De tre musketerer?
De tre musketerer?

Herfra og opp til vesttoppen var det ganske mye snø. For meg som gikk først gikk det stort sett greit, men for Roger som gikk sist i taulaget fikk nok en del mer isete forhold. Ryggen er artig og kompleks med en del småutfordringer og smale passasjer. Været ble bare bedre og bedre og alle stortrivdes i øyeblikket og nuet.

Oppover mot vesttoppen.
Oppover mot vesttoppen.
Snart oppe på vesttoppen.
Snart oppe på vesttoppen.
Semelholstinden sett fra vesttoppen.
Semelholstinden sett fra vesttoppen.
Smyging ned fra vesttoppen.
Smyging ned fra vesttoppen.
Siste klatringa på traversen.
Siste klatringa på traversen.
Skuer tilbake mot vesttoppen.
Skuer tilbake mot vesttoppen.
Vel oppe på toppen etter å ha avsluttet klatringa.
Vel oppe på toppen etter å ha avsluttet klatringa.

Fra vesttoppen til hovedtoppen er det ikke lange biten, men likevel ventet det et par småutfordringer. To steder måtte man kravle seg ned i et skar, og med de isete forholdene vi hadde måtte vi ta det ekstra forsiktig. Den siste bratte passasjen før hovedtoppen var mest utfordrende. Det er ikke vanskeligere enn grad 3, men svært vanskelig å sikre, og med de isete forholdene brukte jeg faktisk en del tid før jeg turte å klatre opp her på en trygg måte. Det er kun noen få meter med vanskeligheter før man er over det verste. Videre sikret jeg opp en og en av gangen.

Det finnes bare én Jotunheim...
Det finnes bare én Jotunheim...
God stemning på toppen.
God stemning på toppen.
Utsikt i retning sørøst. Legg merke til flakskredet som har gått ved Semeltinden til høyre.
Utsikt i retning sørøst. Legg merke til flakskredet som har gått ved Semeltinden til høyre.

Så var det gjort, vi stod nå hvert øyeblikk på toppen av Semelholstinden, og traversen var fullført. Her ble det feiring med toppdram og seigmenn spandert av Geir Arne. Vi så at gruppa på Urdadalstraversen nå var på vei ned i Semelholet, så vi hadde ikke brukt så mye mer tid enn dem faktisk.

Nørdre sett fra Visbrean.
Nørdre sett fra Visbrean.
På tur ned Visbrean.
På tur ned Visbrean.
Visbrean forseres.
Visbrean forseres.
Snart over Visbrean.
Snart over Visbrean.

Etter hvert ruslet vi ned ura i sør og ned på Visbrean. Her bandt vi oss inn i taulag og fulgte breen nordvestover i retning Kyrkjetjønne. I nedre del ble det så isete at vi måtte på med stegjern, så fikk vi bruk for dem også. Resten av veien tilbake ble kun en sjarmøretappe i nydelig kveldslys mot Leirvassbu. Alle var enige om at det var en fin tur og nok et fantastisk arrangement i regi av Peakbook på Leirvassbu.

Sondre skuer mot Kyrkja.
Sondre skuer mot Kyrkja.
Gutta krutt med traversen i kulissene.
Gutta krutt med traversen i kulissene.
Retur gjennom Kyrkjeglupen.
Retur gjennom Kyrkjeglupen.
Sola går ned bak Stehøe like før vi ankommer Leirvassbu.
Sola går ned bak Stehøe like før vi ankommer Leirvassbu.

Takk for i år!

Flere rapporter fra samme tur:
-> http://peakbook.org/tour/144175/Semelholstindtraversen+-+turen+med+alt..html
-> http://peakbook.org/tour/144025/Semelholstraversen.html

Kart

Starttidspunkt 20.09.2015 08:19
(UTC+01:00)
Sluttidspunkt 20.09.2015 17:45
(UTC+01:00)
Totaltid 9t 26min
Bevegelsestid 5t 52min
Pausetid 3t 33min
Snittfart totalt 1,9km/t
Snittfart bevegelsestid 3,1km/t
Distanse 18,1km
Høydemeter 1071m

Kommentarer

  • -
    avatar

    Fantastiske bilder...

    Skrevet av arntfla 11.11.2015 08:29

    Helt konge. Nydelig å se og lese...

Tittel:
Tilgjengelige tegn: 1000
Kommentartekst:
Du må være innlogget for å skrive kommentarer.