Trænstaven!!! (24.06.2014)

Written by arntfla (Arnt Flatmo) GSM

Map
Ascents Trænstaven (336m) 24.06.2014

Trænstaven...

Jeg vet ikke hvor mange år jeg har drømt om å besøke dette majestetiske fjellet ute i havgapet, men det er blitt noen etterhvert...

Men i 2014 skulle det bli en realitet. Jeg spurte en venn av meg - Bjørn Eirik - om han ville bli med Anne og meg opp dit, og han så raskt mulighet for interessant havpadling i tillegg til spreke kystfjell.

Havpadlingen ble svært så interessant da han måtte søke ly på en holme mellom Sleneset og Lovund, og be om hjelp fra folk på hotellet på Lovund. Det var aldeles ikke vær å padle i og vi fikk vite at det været den dagen var noe av det verste sommerværet de hadde sett...

Anne og meg kom med hurtigbåten fra Stokkvågen og Bjørn Eirik kom på ved Lovund. Sammen dro vi til Husøy hvor vi campet på (det nyslåtte) festivalområdet. Det var en magisk camping, med Trænafjellene som en fantastisk bakgrunn.

Vår første camp på Husøy
Vår første camp på Husøy

Dagen etter brøt vi camp og Anne og meg reiste med bygderuta til Sanna. Bjørn Eirik padlet over. Vi hadde en utfordring mht Karma (hunden) og vi hadde satset ALT på at noen kunne se etter henne mens vi klatret Trænstaven. Det var i utgangspunktet ikke noen selvfølgelighet da det ikke er fastboende der ute...

Bjørn ankommer Sanna i kajakk
Bjørn ankommer Sanna i kajakk

Straks vi var i land så jeg en dame som stelte i hagen i sommerhuset sitt. Vi gikk bort og spurte pent om hun (Gerd) kunne se etter Karma mens vi klatret. Mot betaling - selvsagt! Gerd var skeptisk - ikke til Karma men til oss og klatringen. Folk hadde gått seg fast der oppe, må vite. Men vi inngav trolig nok tillit til at hun tok på seg oppgaven....

På Sanna! Trænstaven i bakgrunnen.
På Sanna! Trænstaven i bakgrunnen.

Etter at vi hadde rigget camp ved stranden bar det avgårde. Vi gikk på østsiden av fjellet og fant etterhvert gressryggen som ledet opp til første standplass. Det var kjølig - nordavinden blåste tvers gjennom selv om vi hadde både ull, fleeze og gore-tex bekledning på...

Første standplass
Første standplass

Første taulengden gikk opp bratt terreng - hvor kontakt med stein var en miks av enkel klatring grad 2 og 3. Bjørn Eirik ledet på et 60m tau, Anne fulgte og meg til sist i et 50m tau mellom meg og Anne. Jeg kunne utmerket forstå at gode klatrere kunne være komfortable å klatre usikret her, men jeg ville aldri tenkt tanken...

Luftig på første taulengde
Luftig på første taulengde

Andre taulengde gikk opp noe som fortonet seg som en lang bratt hammer sett nedenfra, men som hadde nok hyller til at det føltes ganske enkelt.

Andre taulengde Trænstaven
Andre taulengde Trænstaven

Tredje taulengde var kanskje unødvendig, men slikt vet man ikke når man er der for første gang. Det var i hovedsak to punkter som krevde klyving og etterpå var det bare å koble seg av tau og følge ryggen til topps...

Siste biten til topps gikk uten tau
Siste biten til topps gikk uten tau

Vi brukte ca. 3,5 time til topps - noe som kanskje høres oppsiktsvekkende ut for snaut 300 høydemeter. Men vi hadde noe innmarsj, og vi var 3 personer og tok det ganske piano. På toppen ringte vi Gerd som straks kom ut med Karma og viftet med flagget. Det var utrolig herlig å være på toppen av Trænstaven. Det eneste minuset var at fastlandsfjellene lå inne i en dis og var vanskelige å skimte...

Etter en fin pause var det tid for nedstigning. Vi skjøtet 60m og 50m tauene og brukte GOD GOD tid på å være sikker på at de ikke hang seg opp. Bjørn Eirik rappelerte først og sørget for at tauene ikke tvinnet seg. Jeg fulgte på og Anne kom sist og tok ansvar for å minimalisere tvinningen til et minimum. Med 110m tau traff vi godt med de tre par med sikringsbolter som var fast i fjellet.

Det var GRISEKALDT! I tillegg til ull, fleeze og Gore-tex hadde Anne og meg dunjakke på. Jeg har ALDRI hatt dunjakke på i bevegelse noen gang. Hverken på Grønland eller Svalbard. Men her var jeg ikke engang varm med 4-lags bekledning...

Nest siste rappell ned Trænstaven
Nest siste rappell ned Trænstaven

Vel tilbake på første standplass bestemte vi oss for å rappelere helt ned (#4), noe som innebar en kort rappel i ren friluft.

Vi var tilbake i camp'en rett før 18:00. Stakkars Gerd som hadde måttet passe Karma i 7,5 timer! Men da jeg kom til Gerd's hus var de to blitt bestevenner og Anne og meg har fått en ny venn oppe i nord...

User comments

  • -
    avatar

    Øyhopping

    Written by otto 09.07.2014 07:21

    Det vekker minner å se disse fine bildene. Tror dere har sansen for øyhopping....

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.