Semelholstind og Sørvestre Urdadalstind fra Leirdalen (08.06.2014)
Written by Kaare_70
| Map |
|
|---|
| Ascents | Semelholstinden (2,147m) | 08.06.2014 |
|---|---|---|
| Sørvestre Urdadalstinden (2,080m) | 08.06.2014 |
Dag 2 og 3 av pinseturen 2014.
Søndagen opprant med blå himmel, og det ble tid til en god frokost i teltleiren. Planen for dagen var noe mindre ambisiøs enn gårsdagens travers av Rauddalstindane, nemlig å bestige Semelholstind og SV Urdadalstind via Visbreen. Etter mange turer gjennom Visdalen gledet jeg meg til denne breturen, som garantert ville gi førsteklasses utsikt.
Det var en varm forsommerdag, og allerede ved passering av Leirvassbu hadde flere funnet fram shorts. Gjennom urda i Kyrkjeglupen var det råtten snø, og vi gikk gjennom flere steder. Foran oss lokket tinderadene, den ene etter den andre; Hellstugutindane, Urdadalstindane og Semelholstindane, og ikke å forglemme Visbretinden.
Etter en god strekk ved Kyrkjetjørna hvor skiene uansett måtte av, begynte vi på den bratte oppstigningen langs sidemorenen til Visbreen. Det ble en nokså stri tørn, og vi tok derfor en god matpause ved det naturlige innsteget på breen.
Her var det på med seler og tau, for vi tok ingen sjanser over den relativt oppsprukne nedre delen av breen. Så gikk det overraskende slakt og fint oppover til det flate partiet mellom Semelholstind og Visbretind, og til slutt stod vi ved urda snaue 150 hm under førstnevnte. Jeg var veldig spent på utsikten fra denne kremtoppen, og gikk som førstemann opp den lettgåtte urda. Og hvilket rundskue som møtte meg; sentralt plassert i Jotunheimen som Semelholstind er! Spesielt flott var utsikten nordover mot Galdhøpigg-massivet med Nordre Semelholstind i front, og vestover mot Kyrkja og Smørstabbtindane. Da hadde vi brukt 5 timer til topps.
Mens Øyvind kokte snøbasert kaffi og vi koste oss med den på toppen, gikk tre sekundærtopp-samlere vestover for å prøve seg på den relativt krevende 10-metringen der. Dette gikk greit med tau og tiden til hjelp, men ikke helt uten dramatikk pga. en steinblokk som ble utløst på returen. Til sammen gikk det snaue 2 ½ timer på dette prosjektet.
Tilbake ved foten av Semelholstind skilte vi lag, og tre av oss fortsatte til SV Urdadalstind, mens de andre returnerte ned Visbreen. Denne neste toppen var av det meget enkle slaget, og ikke lenge etter var også vi på veg tilbake over breen. Da hadde den ivrigste av oss til og med sanket med seg sekundærtoppen i sør. Nedkjøringen på Visbreen tok vi sjansen på uten taubruk, og det ble en fin opplevelse for alle. Etter hvert hadde været dradd seg til, og vi fikk faktisk endel regn på tilbaketuren. Ikke nok med det, så knakk den ene av oss skia i nedkjøringen, men uten å merke det før vi kom til teltet etter ca. 10 ½ timer på tur.
Hjemreisedagen våknet vi til fortsatt finvær, og etter en lengre utefrokost var det bare å takke for oss og komme seg helskinnet ned Leirdalen igjen. Med tungt lastede sykler var ikke det bare bare, men alle vegsvinger og nærliggende elvestryk ble heldigvis tilbakelagt uten problemer.
Fasiten ble en spenstig pinsetur, og et godt valg med gode snøforhold!
Kommentarer