Pico del Teide (2) (18.02.2026)

Etter å ha blitt nektet adgang til stien kjørte jeg bort til taubanen for å sjekke om de solgte gåstaver. De åpnet ikke før kl. 9, så da kjørte jeg videre til Canadas-anlegget lenger nede på flata. De åpnet også kl. 9, så da ble det å puste rolig med magen og vente i bilen. For å gjøre en lang histore kort; ingen av de to sjappene solgte gåstaver.

Da måtte jeg innse at det ikke ble topptur, men bestemte meg for å ta banen opp for å få litt ut av dagen (utsikt..). Endelig hadde jeg litt stang inn, for jeg fikk tak i den siste (!) ledige billetten den dagen. Da fikk jeg tåle å vente noen timer..

Jeg satte meg på steingjerdet og tok litt mat og drikke. Da kom det en kar med ei godt slitt isøks festet på sekken. Det var en polakk som hadde kommet ned med banen etter å ha gått opp på natta. Han hadde bilen ved stistart, så da foreslo jeg en byttehandel; jeg kjørte han bort til bilen mens han lånte meg isøksa. Han var superglad for den dealen så da hadde jeg plutselig utstyr til å slippe gjennom kontrollen på toppen. Dessverre var klokka nå for nært passeringstiden min på toppen, så jeg måtte ta banen opp.

Passering gjennom vaktbua på toppen gikk som en drøm og jeg kunne nesten jogge opp til toppen. Som et lite plaster på såret bestemte jeg meg for å gå ned, selv om jeg hadde billett med banen. Den fikk jeg gitt bort til en amerikaner jeg møtte, og som hadde satset på at det var ledig plass med banen ned.

Det var litt snø/is på stien, men ikke behov for stegjern. Tok meg en lang og god lunchpause i sola et godt stykke nedi stien. Ble sjekket igjen (!) for papirer i den lille bua rett vest for Mt. Blanca, og kjente jeg var glad for at jeg ikke tok sjansen på den uoffisielle stien opp fra veien...

Strafferunden langs asfalten tilbake til bilen gikk greit. Tross alt fornøyd med at det faktisk ble tur til toppen, selv om den ikke ble gjennomført i god stil.

© Sturla Sandvei

© Sturla Sandvei

© Sturla Sandvei

© Sturla Sandvei

© Sturla Sandvei

© Sturla Sandvei