Blekktjernshøgda (Nittedal) (26.10.2025)
Written by elisabethsorvoll (Elisabeth Sørvoll)
| Start point | Jordstasjonen (190m) |
|---|---|
| Endpoint | Samme (192m) |
| Characteristic | Hike |
| Duration | 3h 58min |
| Distance | 10.6km |
| Vertical meters | 555m |
| GPS |
|
| Ascents | Blekketjernshøgda (613m) | 26.10.2025 12:50 |
|---|---|---|
| Visits of other PBEs | Nittedal jordstasjon p-plass (190m) | 26.10.2025 10:56 |
�️Blekktjernshøgda 613 moh�Nittedal kommune, Akershus fylke � okt25 �555 �10,6 ⏰3,57t �4
Høyeste punkt i Nittedal måtte selvfølgelig gåes med med nest-beste- kommunetopp-favoritt (altså etter min sønn Kristoffer red.adm�). Stine er jo hjemmehørende i Bygda, født og oppvokst faktisk. & fortsatt stemmeberettiget etter alle disse årene.
Dette hadde vært planlagt lenge, men det er som kjent vanskelig å få alt til å stemme i hverdagen. Inkludert det berømmelige været. Dette er jo for en ettermiddagstur å regne. Til slutt gjorde vi kort prosess, og bestemte oss for noe vi antok var en regnfull søndag vi begge (uvanlig nok) var i hovedstadsnærhet. Vi tåler jo begge vann, det handler bare om klær og instilling.
Desto større var gleden da jeg nærmet meg Gjelleråsen denne søndagen, og observerte med forbløffelse at tåka lettet i takt med mitt innrykket i dalføret. Sola strømmet, og alt var bare vakkert�
Turen opp fra Jordstasjonen (tallerkene..) og opp til Rundekollen hadde vi begge gått før, flott sti for det meste på fjell, og nydelig utsikt på toppen. Videre inn fra toppen og opp på Blekktjernshøgda var derimot ukjent terreng for oss begge. En uke med regn hadde gjort terrenget vått, selv på vei opp, men det var ingenting mot myrene vi skulle krysse nå. De var mer som små tjern med gress å regne. Her var det ikke snakk om OM man skulle bli våt på skoa, men om man i det hele tatt kom seg over uten å synke nedi� Vi passerte noen usedvanlige vakre og blikkstille tjern og ble takknemlige for at vi fikk oppleve dette, i motsetning til alle de som stoppet på utsiktspunktet. Så pent kan det faktisk være en våt søndag sent i oktober!
Stien traff en skogsbilvei, og jommen fant vi ikke en sti også mellom tjernene videre, selv om denne ikke var merket på noe kart. Selve toppen var som forventet ikke turens høydepunkt, men vi feiret med det mest hullete kommunetoppflagget jeg har sett til nå (men takk til Kjell E) Her trengs det påfyll. Lang matpause på Rundkollen på vei tilbake. Tørre sokker og dunjakke. Så godt at man ikke trenger mer for å bli skikkelig høy Stine�
User comments