3-dagerstur Skinnarbu-Svartdalsheiane (14.10.2025)

Written by siroho

Duration	2h 17min
Distance	6.2km
Vertical meters	197m
GPS

Ascents	Marigrønutan (1,248m)	14.10.2025
Ascents	Robekknuten (1,495m)	14.10.2025

Villreinens rike

Det gjenstår nå tre topper på Seljordslista og jeg drømte om en tur gjennom Brattefjell- Vindeggen-landskapsvernområde, og da med besøk av alle tre.

Brattefjell- Vindeggen-området er villreinområde og det er ønske om hensynsfull ferdsel i område. Nå har det akkurat vært jakt og det er fortsatt ikke frost, så tenkte at hvis jeg en gang skulle gå i dette området, så var tiden her.

Turen ble planlagt og tirsdag 14.10 kjørte Øyvind meg opp til Skinnarbu og var med meg på tur første dagen, og ikke minst han bar sekken min. Jeg hadde planlagt 2 netter under åpen himmel for det var ikke meldt regn eller kuldegrader, men vind kunne det bli.

Vi fulgte god sti innover mot Grasfjell. For å komme greit ned i Store Langevasstødalen valgte vi å gå på nordsiden av Sandvatn, om det var lurt er jeg usikker på. Stien var ikke så tydelig og mer gjengrodd og bekker måtte krysses. Vi gikk forbi hytta til Petter Stordalen og så over på det laveste før vi skulle ned i dalen. Neste utfordring var å finne stien ned dalen og over til Ræpelii. I lia ble alt borte. og vi gikk der det var best mellom einer og bjørkekratt. Heldigvis en del åpne grassområder, så det gikk greit. Da vi hadde krysset elva var det sti bort til Ræpelii, men en annen en den som lå på kartet.

Det ble pause på Ræpelii, før neste økt, opp 180 hm til Hubrotjønn. Øyvind bar sekken og jeg hadde nok med å holde følge med han. Jeg visste også at dette var siste bakken han bar og jeg måtte ta sekken selv. Vi kom opp og fikk nyte fjellet i senvinterskrud. Fjellet var klar for vinter.

Øyvind snudde, han skulle tilbake til Skinnarbu og hjem og jeg skulle videre til Robekknuten. Dagens mål var toppen og så komme meg ned fra toppen og finne meg et lunt sted for natten. Det ble noen lange og tøffe bakker oppover. Jeg hadde bestemt meg for å sette igjen sekken 100 hm før toppen, så sparte litt på energien der. Vegen oppover var planlagt nøyde. Først gikk det ned og så oppover lia forbi tjønner og opp rygger. Til slutt så var jeg ved foten av fjellet og fulgte rundt til nordsiden ved en sadel. Derfra gikk jeg opp på toppen. Fin topp, her var det teltplass og rundskue på utsikten til mange kjente område. Brattefjell, Vindeggen og Gaustatoppen stod der som bautaer med mange andre små topper rundt. Ingen rein å se. Da var første topp krysset ut, og det hadde kostet en del krefter.

Nedstigningen gikk greit, først ned til sekken og så videre ut en rygg. Før ryggen lå det ei lita tjønn med is i kanten. Her blåste det en del, men heldigvis medvind.

Jeg hadde tenkt å gå ryggen helt ut, avsats for avsats, men tilslutt så gikk jeg ut til en av sidene og gikk helt ned i dalen og så fulgte sti til hytta ved Blanketjønnane. Disse kulene nedover så litt for bratte ut til å satse på å komme ned, tryggere å gå på siden, fant jeg ut.

Ved hytta tok jeg en rask avgjørelse på å bli over natta. Det blåste og det skulle bli verre. Det var en fin sitte benk ved ei bu i ly og her var det flatt, så en kunne ligge også. Det var ennå litt tid til det ble mørk, så jeg fikk ordnet meg for natta, spist godt og sjekket ut elva jeg skulle over dagen etter, det så helt greit ut. Fin hytte dette, velstelt, idyllisk sted, og gjort klar for vinteren. Flott utsikt over en av Blanketjønnane, så her kunne en drømme seg bort på fisketur en sommerkveld.

Mørke kom fort og en fantastisk stjernehimmel dukket opp, bare å nyte. Det blir ikke helt mørk og kl 24 kom månen opp, ikke så stor, men lyste bra, så bra at jeg kunne lett se at det var bølger ute på vannet. Det er mange timer i posen når det blir så tidlig mørkt, og det er ikke tiden som blir lang, men kroppen som ikke liker å ligge på underlag, selv om jeg har det tykkeste som er å få tak i. Så ikke så mye soving, men jeg fikk hvilt godt i mer enn 12 timer, så helt greit.

Neste dag begynte med fin soloppgang og kl 0830 kom sola. Da var det bare å komme seg opp og spise litt og komme seg videre. Jeg var litt usikker på hvor mye jeg ville klare i dag for turen til Robekknuten ble litt i lengste langet, men jeg bestemte meg for å ikke ta noen avgjørelse ennå. Første målet denne dagen var å komme ned til hytta på Heimerobekk, litt over en km, stort sett på sti.

Først så krysset jeg elva helt greit og så fulgte jeg den nedover. Litt bortover så ned i dalbotnen. Elva laget fine fosser nedover, så idyllisk sted. Stien stoppet da jeg kom nesten ned lia. Jeg så fort at jeg måtte holde lia rundt og ikke gå ned til Robekktjønn, som lå i bunnen. for da ville jeg bli våt på beina. Det var helt greit å gå og hadde oversikt over området. Det som kunne se ut som myrer var mange steder grassletter, og da vinden tok godt så bølget grasset, et flott syn. Jeg kom meg bort til hytta, ei ny flott hytte i fjellheimen. Litt mer mat i kroppen ble det før jeg tuslet viderere, og da var det neste elv som skulle krysses.

På en varm sommerdag hadde jeg nok tatt sats og gått over med fjellsko, men i dag hadde jeg ikke lyst til å bli våt på beine og elva var så pass bred og mange steiner som så litt ruglete ut, så jeg valgte å vade over. Det var kaldt, men da fikk jeg også vasket beina litt. Godt etterpå å kjenne varmen.

Videre gikk det oppover til de to tjønnane som ligger øst for Brattefjell. Snill stigning og jeg tok det veldig med ro. Hele turen hadde jeg hatt sola lavt rett i fleisen, det var ikke mulig å ta bilder framover. Alle bilder jeg har tatt er tatt bak meg. En annan ting er vinden. Å gå i sterk vind i medvind er jo greit nok, men det ble en evig sus på øret. Jeg visste ikke at vinden laget så mye lyd. Det var nydelig turtemperatur, men lue og votter måtte på.

Da var tiden kommet til jeg måtte ta en avgjørelse for hvordan turen framover ville bli. Jeg så bort på Marigrønuten og det var bare 1,5 km bort dit i luftlinje, så det ville være dumt å ikke gå innom den, men Gunnarstaulnuten hadde jeg innsett at ville bli for krevende å ta på denne turen. Det var to fine vann jeg gikk forbi og etter de hadde jeg sett meg ut ei rute til Marigrønuten. Først over ei flate, så opp en dal, så følge en sti for så å ta av og holde høyden for å passere siste dalsøkk. Vinden hadde tatt godt hele turen, men nå var det endelig noen partier med stillhet. Nydelig utsikt over Svartdalsheiane ved Vålånuten og Fyljomsnuten og det ble en lang pause. Her var det også endelig dekning igjen og jeg fikk gikk beskjed til Øyvind at Gunnarstaulnuten av ute og at jeg ønskes å hentes neste dag ved Småtjønnan.

Jeg bestemte meg også her for å sette igjen sekken og gå de siste 80 hm til toppen uten sekk. Toppen hadde jeg sett lenge samt hvor jeg skulle gå opp. Det var sti da jeg kom opp i lia som førte meg helt til toppen. Noen skikkelige vindkuler traff meg på ryggen opp, men på toppen av det heller stille. Igjen flott utsikt til alle kanter. Fant meg en lun plass rett ved toppen som gav meg fin utsikt over Hjartdalsfjella og Skjesvatn.

Samme veg ned igjen til sekken og så startet den 300 hm ned til Svain Robekk og videre til Nystaul. Det er lite sti i starten, men nede i lia kommer det en godt og fint tråkk som jeg følger hele vegen ned. Nokså lunt på tur ned, men det kom noen vindkuler på det mest utsatte stedene, så hvor skulle jeg finne en lun plass for natta? Det blåste mer her enn på fjellet.

Jeg passerte Svain-Robekk, flott hytte som var gjerda inn, og det så ikke ut som noen hadde vært der i sommer for grasset var høyt på innsiden. Jeg fortsatte til Nystaul. Her også ei flott hytte og jeg gikk videre til ei stølsbu og der søkte jeg ly bak bua. Det blåste så kraftig og alle daler lå i vindretning så jeg tenkte det var en grei løsning å legge seg her ved bua. Ikke så fint sted dette, men gjorde nytten sin. Har aldri tenkt på at vind lager så mye lyd. Det hørtes ut som godstog som kom. Godt med vindsekk og god sovepose så vinden kjente jeg ikke, hørtes mest.

Etter ei natt igjen med fin stjernehimmel så våknet jeg, spiste og pakket og tuslet de siste 5 km til Småtjønnane etter sti. Første delen gikk over noen myrer og så en liten rygg. Elva som dukket opp på min høyre side var en stor overraskelse, gikk først forbi et badeland og så noen rare fjellformasjoner der bekken rant ut to steder. Hit må jeg en dag til sommeren når det er varmt badevann.

Jeg passerte Fyljomsnuten og Krakset på andre siden av elva. Frister ikke med vading i dag så jeg fulgte stien videre, forbi vanninntaket og så litt til. Her møter jeg turens første menneske, ei dame på tur til Brattefjell. Jeg kommer meg over den tørrlagte elva og inn på vegen. Så var det bare å tusle til Småtjønnane. Her møter jeg turens andre person, en landmåler på jobb. Jeg hadde avtale å møte Øyvind kl 11 og kl 11 kom jeg til parkering og da kommer Øyvind kjørende. En brus og en banan smakte nydelig og ikke minst få skifte sko og trøye. Så var det bare å kjøre hjem etter en drømmetur i Brattefjell- Vindeggen landskapsvernområde, to topper av nådd og nå gjenstår det bare en igjen på Seljordslista.

Jeg så ingen rein på turen og jeg så bare det som var bak meg pga sola rett i øynene hele tiden. En del ryper fløy opp og en rypeflokk passerte. De var allerede hvite så ikke så god kamuflasje når det fortsatt ikke var minusgrader.