En dag hvor kunsten var å komme enten nord - eller sør for betydelige nedbørsmengder. Og i valget mellom Sverige ned mot Vänern og Norge nord for Løten, var det det siste alternativet som stakk av med seieren.
Avkjørsel 'Birkenåsen' gikk meg hus forbi. Jeg er vant til at det står Østerdalen Skisenter på det skiltet og måtte snu. Det er ikke måte på hvordan utbyggere tar seg til rette når det gjelder navning, men vi får håpe at Statens Stedsnavnkonsulent er ansvaret bevisst og sørger for at det konstruerte navnet aldri kommer på noe kart.
'Fra alpinbakkeparkeringa oppover hyttevegnettet. Jeg hadde bestemt meg for å holde meg sør så lenge som mulig for å ta mest mulig stigning i ett etter et kvarter på veg. Men det viste seg at stien fra veg mot Skramstadsetra var et gjengroende slep, så først måtte jeg innse at den var borte mellom setrene, og så blei den stien som skulle gå rett opp til fjells borte på ei høgstflate. Uansett var det mulig å komme fram, og jeg greide å holde koken i terrenget denne dagen.
Oppe på ryggpartiet kom stien fra øvre del av hyttefeltet. Etter hvert blei det vid utsikt, også i gråværet, og etter en kolle med litt merkelig grasvegetasjon (Schwarzwaldfornemmelser), var toppen der. Horta, Hedmarksvidda nord og mye anna i synsranda.
Ned igjen fulgte jeg stien helt til hyttefeltet. Den var steinete og vanskelig, og klokka viste at jeg ikke holdt større tempo enn ved energisk gåing på flatmark. Så en får kalle det egenverdien av stiløping, minimumsdose fjellkjenning og slå seg til ro med det.
Ved avreise fra ladestasjonen på Elverum vest kom regnet
User comments