Travers over Skarddalstinden og -Eggje. (07.09.2025)

Ikke underestimèr sistnevnte topp!

Startet fra leir på vestenden av Langvatnet og krysset opp vestflanken på småsleip stein. Savnet mykere fottøy der vi sklei rundt på fjellstøvlene våre i ura som lå marinert i fuktig morgenluft. Siste 2-300 hm opp langs SV-ryggen til topps. Greit ned til skardet mellom Tinden og Eggje.

Deretter skiftet turen karakter; vi hadde ikke lest oss opp og brukte en god stund på å finne beste klatreruten. Det var ingen åpenbare ruter og undertegnede lot seg lure av noen hjeltråkka blomster på sørsiden av den bratte hammeren til å tro at klatringa gikk opp her. Det stemte kun tildels ettersom rappelen ender på oversiden av svaene her men ikke gjeldene for klatringa.
Klatrelederen Alex gikk for å dreie ut på høyre hjørne (altså ovenfor der man kommer gående fra rappelen) og løste det greit til tross for litt klønete klyveklatring og en blokk som var veldig fristende å bruke som tak men ikke kunne stole helt på. Det ble rapportert om noe utfordrende sikringsplasseringer også.

Vanskelighetene stoppet ikke her og vi fortsatte å gå på innslagsvis løpende sikringer i tilfelle: Etter å ha forsert et sva med en heftig hammer oppe til vestre (altså nord) var ikke ruten åpenbar. Vi tippet på ruta og gikk opp ca 2-3 meter og traverserte langs et større riss/åpning (med par blokkerende steinblokker) i det sydliggende svaet før man rundet rundt til venstre. Etter et litt klønete og trangt opptak kom den mest fotograferte attraksjonen på denne ryggen, nemlig der man kan ri seg over. Litt styrke må utøves ettersom den heller noe oppover. Deretter greit til topps. Vi brukte lenger til mellom toppene enn fra camp til Tinden. Å laybacke føltes uaktuelt pga fuktig svartlav på nordsiden der man ville holdt tak.

Turen ned nordflanken var ikke så mye skrive hjem om: Urd og mer urd inntil det bratner til med mosegrodde hyller og stadig krummende og uoversiktlig terreng. Heldigvis oppdaget vi vardingen som holdt oss på rett vei. Vil si det er nærmest obligatorisk å finne denne ruta!

Vel nede ved en idyllisk sandstrand langs Langvatnet som minnet mer om en gresk øy enn stein-heimen var det å gå syvmilsstegene tilbake til camp og videre til Leirvassbu.

Artig og uforglemmelig tur! Film kommer.