Hardangerjøkulen ultra (12.07.2025)

Hardangerjøkulen ultra

De tre siste billettene til Hardangerjøkulen Ultramaraton gikk til tre trauste Gudbrandsdøler: meg, Ola og Espen. Etter påmeldingen gikk Ola i full inkognito-modus på Strava – kun de aller nærmeste visste hva han egentlig holdt på med. Likevel kunne han observeres på diverse løp i forkant, blant annet da han everestet i Kvitfjell. Han ble også sett på ulike festligheter, så oppladningen besto av en kombinasjon av både rus og hard trening.

På race-briefen dagen før var det grundig sjekk av obligatorisk utstyr. Her snakker vi papirkart, ullstilongs, vindbukse og full vinterantrekk – til tross for at værmeldingen meldte strålende sol og 25 grader, årets varmeste dag. Jeg hadde glemt hansker og måtte derfor kjøpe et par hagehansker i størrelse 6 for å komme gjennom sjekken. Ola slo til med et enda mer originalt kjøp: en håv på den lokale Joker-butikken. Speider-Ola hadde nemlig en plan om å bruke den til å holde myggen unna på Vidda. Kanskje ikke det mest økonomiske smarte kjøpet – men veldig morsomt.

Startskuddet gikk kl. 07:00, og løypa til Finse var virkelig flott. Vest på Hardangervidda er alt annet enn flat, et vilt og spektakulært landskap. Da vi nærmet oss Finse, tråkket Ola litt ekstra til. Formen var god, og han hadde virkelig truffet formtoppen med den hemmelige treningen sin. De tre trauste Gudbrandsdølene ble splittet opp. Jeg og Espen holdt sammen til Finse (35 km), hvor vi ble møtt av blide Mari på sykkel. Supporten og maten der var også helt topp. Her gikk stillongsen og hagehanskene i droppbaggen. Ikke helt i henhold til regelverket men i henhold til dagens værsituasjon. Det var over 25 grader og større sjanse for overoppheting enn å få bruk for hagehansker. Heldigvis paserte vi mange snøfelt og bekker hvor vi kunne kjøle ned maskineriet.

Videre til Krækkja fulgte den kjedeligste etappen. Mye stein gjorde det vanskelig å finne flyten. Espen og jeg holdt følge til Krækkja (65 km), og der dukket jammen Mari opp igjen – like blid som sist. Her skilte jeg og Espen lag. Etter 12 timer sammen var samtaleemner brukt opp, så vi bestemte oss for å kjøre vårt eget løp.

Opp mot Kjeldebu var det bedre flytstier, og jeg klarte å holde farten oppe. På Kjeldebu ble det tre glass cola før siste etappe. Derfra ble det AirPods og spillelista Beastmode av Emile Voe. Men etter 95 km kjente jeg at det fikk være nok for dagen – nå var det bare målgangen jeg gledet meg til. Et ultraløp starter egentlig ikke før du er halvveis.

På siste strekket ble jeg en del av en ny treerbande, og vi holdt sammen helt til mål. Alle tre gudbrandsdølene kom seg helskinnet i mål.

Takk for turen gutta!

© Marius Killi

Start date	12.07.2025 06:59 (UTC+01:00 DST)
End date	12.07.2025 22:27 (UTC+01:00 DST)
Total Time	15h 28min
Moving Time	14h 51min
Stopped Time	0h 36min
Overall Average	6.0km/h
Moving Average	6.2km/h
Distance	92.6km
Vertical meters	3,367m