F.b. med Vetle. Siste dag av fire i området. Gikk toppene rundt Mjølkedalsbreen i går. Vetle fikk leie et par stegjern på Tyinholmen, så vi gikk for Pionéruta. Vetle hadde fått ganske vondt i ankelen etter gårsdagens tur, men han truet seg likevel igjennom hele dagen. La en flat stein i skoen for å bygge opp hælen, noe som faktisk hjalp på litt. Vi tok oss opp Falkebreen, litt navigering mellom bresprekkene siste bit opp til innsteget på ruta. Vi startet opp Pionérruta med klatreutstyret klart i selene og tauet over skulderen, men et stykke opp i veggen pakket vi det ned i sekken. Klyveklatringen gikk veldig fint, selv om det fort ble høyt. Kan hende det likevel hadde vært greit å sette noen løpende sikringer sånn i tilfelle tross alt. I tilfelle man skulle få en stein i hode. Snart var vi oppe, og ikke lenge etterpå var vi på toppen av Falketind. Etter litt vurderinger frem og tilbake bestemte Vetle seg for å bli med på alle toppene, og vi returnerte derfor ned Stølsnosbreen. Turen bortover ryggen var veldig fin, og det var faktisk litt emosjonelt for meg å nå toppen av Stølsnostinden. At Vetle hadde blitt med på hele denne turen til tross for en ganske vond ankel ble som et symbol på alle som har offret tid og krefter for å være med meg på samleturer til bortgjemte topper av liten allmenn interesse de siste årene. Som de fleste viktige ting her i livet handler også toppsamling først og fremst om menneksene rundt deg. Nå var grovjobben gjort, og kun fem topper rett rundt Leirvassbu gjenstår. Oppløpet! Falketind og Stølnostinden var virkelig en flott tur! Jeg vil påstå de er blant de aller fineste utsiktstoppene. I tillegg er det er morsom og variert tur med bre og artig klyveklatring opp Pionérruta. Håper jeg kan ta turen tilbake hit en gang. Etter Vetle hadde fått levert stegjern stoppet vi ved elva Myrja, hvor jeg hadde overnattet i bil to dager tidligere, og satte oss på hver vår stein med føtta ned i vannet. Noen ganger er livet bare fantastisk!
Benutzerkommentare