Runde over Smiubelgin (12.08.2025)

Langholet rundt

Startet turen på Spranget i halv 8-tiden. Lettskyet, kjølig vær. Gikk på god, meget bred sti frem til jeg krysset Krokåtbekken. Gikk denne på østsiden oppover, på sti. Over 1300 meter ble stien mer utydelig, men satte kursen nokså direkte opp mot Hoggbeitet (1805 m) i lettgått terreng. Først her oppe var det blitt varmere og mer behagelig temperatur. Skydekket klarnet også mer opp etter hvert. Bratt opp til Steet, men ikke langt fra Hoggbeitet. Steet er en flott topp!

Over mot Trolltinden (2018 m) blir ryggen smalere, og det er litt luftig opp til 1897-toppen. Herfra fulgte jeg en «sti» litt ned i vestflanken bort til skaret mellom denne toppen og Trolltinden (2018 m). Man omgår videre den bratte sydryggen til Trolltinden ved å traversere bortover vestflanken til toppen. Ikke til å unngå å se at det går en sti bortover her i vestflanken, tydeligvis er det mange folk som har gått denne omgåelsen til toppen. Et lite luftig parti på «stien» etter en renne. Videre er det litt løst og flere stier som fører opp til toppen. Utsikten fra Trolltinden er veldig fin, fjellet har en primærfaktor på 780 meter.

Ned fra Trolltinden gikk jeg nordflanken. Denne består av meget store steinblokker, tungt å ta seg ned her. Fikk ikke glede av snørennen som er å finne her tidligere på sommeren. Juli hadde vært meget varm, så jeg var forberedt. Trolig er det bedre å holde litt mer mot vest på nordflanken for mindre store stenblokker å ta seg forbi. Først nede ved Langholvatnet (1450 m) ble terrenget betydelig lettere å gå i. Tok en pause etter kryssing av Langholskridu, herfra startet jeg deretter på returen tilbake over Smedhamran.

Terrenget opp til Nørdre Smedhamran (1898 m) er lettgått fra vest. Varmt å gå i solen opp hit. Flott utsikt på toppen, særlig mot nord og øst. Videre over mot 1883-toppen var det lett å gå også. Skydekket tiltok raskt fra vest mens jeg beveget meg over dit. På toppen forsvant solen bak skyene, og mer til den så jeg ikke i dag. Det ble kjøligere over Smedhamran-traversen mot syd. Stedvis litt luftig, men alt kan omgås lett mot vest. Mye klyving bortover her, forbi Søre Smedhamran (1922 m), og etter hvert videre opp dagens siste motbakke til Storsmeden (2016 m), min siste 2000 metertopp i Rondane. Etter 5 min pause på toppen kjente jeg regndråper i luften, og med ett begynte det å regne. Kaldt og ufyselig vær. Det var bare å sette kursen nedover.

Vestryggen/sydflanken til Storsmeden er vardet, så det var lett å finne «stien» ned til Fremre Kaldbekkbotn. Passerte to personer som var på vei oppover. Det var kjølig og vått, stor kontrast fra for kort tid siden. Været kan endre seg raskt, altså. Godt å komme ned i Kaldbekkbotn. Fulgte den gamle T-stien frem til Kaldbekken, derfra tok jeg av ut i terrenget mot syd i retning Krokåtbekken. Etter hvert ble terrenget lettere å gå i, deilig å slippe kun sten som underlag. Lettgått terreng bortover her. Så var det inn på stien ned langs Krokåtbekken, deretter krysse denne og siste etappe bort den brede sti til Spranget. Det sluttet å regne den siste timen.

En fin rundtur i Rondane, 12 timer tok turen.

Bilder

© Alex w

© Alex w

© Alex w

© Alex w

© Alex w

© alexw

© alexw

© alexw

© alexw

© alexw

© alexw

© alexw

© alexw

© alexw

© alexw

© alexw

© alexw

© alexw

© alexw

© alexw

© alexw

© alexw

Kart