Dette var en tur som jeg ikke hadde sett frem til, men som toppsamler er det noen pliktløp man likevel må ta;) Jeg fant ingen god grunn til ikke å stoppe her da jeg likevel passerte forbi; og plutselig var jeg på vei bratt ned i juvet mellom p-lomma og fjellsiden.
Jeg hadde parkert på den store p-lomma langs Drangedalsveien NV for Våsjøvannet, og må innrømme at jeg knotet litt for å komme over bekken nede i skaret. Her var det løst og bratt underlag, nedfalne trær, tett kratt og sleipe steiner. Heldigvis ble det noe bedre på turen opp på andre siden, selv om det også her var bratt og en del kratt. Det gikk likevel relativt fort oppover lia og etter et kvarters tid var jeg oppe på åsryggen. Herfra gikk turen i høy lyng frem til toppkollen. Ingen utsikt eller markering av toppunktet, dette er nok ingen topp som besøkes ofte :) Samme vei tilbake.
Kommentarer