Sukkertoppen ingen kremtopp (27.03.2025)  

Snakker om å kløne det til med veivalg. Det må da finnes bedre løsninger...
Ser ingen har beskrevet denne, og det er kanskje ikke så rart. Jeg fant aldri noen skilting eller sti inn fra veien, og valgte å parkere i en liten lomme 200 meter nordvest for Ringdalveien 143.
I ettertid ser jeg at det hadde vært bedre å starte i jordekanten 200 meter øst for nr. 253, og gå opp i skaret mellom Skjerperødås og Sukkertoppen, der jeg kom ned igjen.

Jeg bushet gjennom skogen fra bilen, og slik kom jeg da til å angripe fra feil side. Måtte rundt Skjerperødås på baksiden og opp i kløfta øst av Sukkertoppen. Her er det pent sagt ugjestmildt terreng. Når jeg er på det høyeste i kløfta og det begynner å gå ned mot den andre siden så er jeg lei, og tar sjansen på å gå bratt opp et sted det ikke er meningen at man skal klatre. Men takket være et tre å klamre seg til på alle luftige punkter så når jeg opp.
Føler meg som en pioner nå. Denne ruta kan da ingen ha klatret før :)

Finner raskt høyeste punkt ut mot sydøst, med litt utsikt til industriområdet på Ringdalskogen og ned i Lågendalen flere steder. Norgeskart har bomma med 2 meter her, for høyeste punkt er ut på tuppen av det mosegrodde svaet det er markert.
Ingen sti her oppe heller, men når jeg søker mot nordvest for lettest mulig nedstigning ser jeg at det er her de har gått, de få som har vært her. Men litt ned i bratta her mister jeg sporet, og velger bare å gå ned der jeg ser det er mulig. For bare å ende tilbake i tett, ulendt bush med kampestein, 20-30 meter videre fra der jeg klatret opp. Men noen meter til videre så ordner det seg med litt bedre terreng, og jeg finner fort ned i skaret mot jordet og kanten jeg følger tilbake til veien.

For alt jeg vet så finnes kanskje det lille tråkket jeg var på sporet av lenger nede, hvis man prøver seg fra vest/nordvest eller traktorveien som er markert på kartet vest for toppen. Men for meg så det aldri ut til at sti kom opp fra den kanten.

Omtalt som bygdeborg av Østlandsposten, men jeg så aldri noen rester av det.

Glemte i all forvirringen å ta bilder og (som om det var noe spesielt å forevige her)