Forrige tur var mest for en testtur å regne siden formen var dårlig i dag også pga, mageviruset. Å gå fungerte heldigvis noenlunde greit, iallfall bedre enn å sitte, så jeg dro ut til Hitra og Forsnes. Parkerte ved siden av en grushaug der veien til Storsandvatnet begynner (stengt for bil). Fin grus/gressvei innover. Det hadde fryst på her med mye blank is på vannpyttene. Bega meg ut i terrenget mot Stortua først, og det var tungt i lyngen oppover. Jeg var så kvalm innimellom at jeg måtte stoppe og vurdere om jeg kunne fortsette, men prøvde å fokusere på turen og målet. Det var bare delvis tele, litt som å gå på et snølag som hele tida brast under føttene. Heldigvis ble det lettere over tregrensa. Utrolig flott dag. Stortua har et markert toppunkt. Derfra bega jeg meg ned i skyggenes dal, og det var glatt ned skråningen pga. is. Til og med mellom grasstråene. Til gjengjeld var myra i bunn hardklaka og lett å gå over. Litt hit og dit oppover til Skårfjellet. Her kom jeg først til en stolpe og toppmarkering på en diger stein mens et punkt litt lengre nord muligens er høyere. Gikk også bortom en tredje høyde, men den er nok lavere. Pga. mye skrenter retning Forsnestua, valgte jeg å slippe meg nedi dalen, og her kom jeg raskt inn på en oransjemerket rute, men noen sti kan det knapt kalles. Jeg sleit iallfall med å følge både merking og sti, men fikk kronglet meg ned til Storsandvatnet igjen. Da var jeg så lei kjerr og tuer at jeg fulgte veien og valgte korteste rute til Forsnestua, ca. 500 meter i luftlinje. Helt noe annet i terrenget. Beskjeden topp dette, og jeg valgte å gå bortom den én meter lavere sørvestlige toppen - i tilfelle den på et tidspunkt skulle vise seg å være høyere (og det ble den oppgitt å være et par måneder senere). Måtte ned 20 høydemetre i et dypt skar og her også var det strevsomt å komme opp igjen pga. delvis frossen mark og lite å holde i. Passerte en hytte underveis, og jeg så det gikk tydelig sti opp hit, så jeg la returen tilbake mot hytta. Veldig god sti ned til veien merket med blå plastikkbånd og tau et stykke. Det er umulig å se hvor stien begynner, og det er sikkert med hensikt. Rimelig gåen etter turen siden jeg ikke klarte å få i meg hverken vått eller tørt i løpet av dagen, så på kjøreturen hjem måtte jeg bare tvinge i meg noe næring og la det stå til.
User comments