Sovna fra alarmen, så det ble forsinket start med to timer denne dagen. Ble litt bekymra for at dagens lengre runde skulle bli en kamp mot dagslyset, noe som skulle vise seg å stemme. Kom ned til Kårvatn i skumringa og innen jeg var tilbake på Skei var det bekmørkt.
La ruta opp Neådalsstigen, som viste seg å være mye greiere enn frykta. Så å si helt tørt i gresset, så sklifaren var fraværende. Det smaleste partiet, som er rundt 50 meter langt, er likevel et sted der man skal unngå å falle for å unngå et ublidt møte med Neåa. Gikk opp og ned Neådalsstigen noen måneder tidligere for å vite hva jeg gikk til når tiden kom for å ta denne turen, og min vurdering er at stien er langt unna å være så ille som noen vil ha det til.
Tverrdalsfjellet Ø er den lille høyden nede ved vatnet. Valgte å droppe turen ned dit grunnet at det ikke var mye dagslys igjen, og det var et stykke igjen ned til Kårvatn. Angret selvsagt etterpå.
User comments