Ryssdalsnebba (01.10.2024)

- Vårlig høstskitur

På vei til fotballkamp i Sunndal på en inneklemt finværsdag, blei det noen timer avspasering og en avstikker til fjells. Tross mildt vær etter helgas snøfall, var det håp om fortsatt å finne skiføre. Jeg satsa på Trolltindveien som ligger laglig til på vei til Sunndalsøra, og som går opp til 500 meters høyde.

Tanken var egentlig å gå mot Åbittinden, men snøforholda så ikke så bra ut der. Dessuten så det ut til å være en markert skavel langs hele kanten til topplatået. Derfor gikk jeg heller mot Trolltinden, som til og med hadde dagferske skispor. Ei mild natt i forkant, og nærmere ti plussgrader gjorde at det lille som var igjen av snø fra starten var søkkblaut. Det gikk greit å gå på ski med like blaut myr som underlag. Folk som kom ned kunne melde om en del steinkjøring ned fjellsida. Sola hadde varma opp snøen, så en gikk nok ganske djupt. Det ville dessuten bli skygge der utover ettermiddagen.

Dermed gjorde jeg alvor av tanken om heller å gå mot Ryssdalsnebba via Nordmørsskaret/Romsdalsskaret. Det så ut til å være ok snødekke mot toppen, Mye av terrenget vender dessuten i nordlig retning, slik at snøen ikke ville være så oppvarma. Etter en del kryssing av åpne bekker innover, blei det riktig så fint nærmere skaret, og videre oppover Gråfjellet. I siste bratte stigninga var snøen vindpakka og tørr, og ga veldig fine forhold helt til topps. Helt vindstille på toppen. I henget ned fra Gråfjellet var snøen blitt veldig blaut, så var borti et par steiner der. Høyere opp var risikoen liten om en valgte rett linje.
Tilbake fra skaret slapp jeg meg ned mot elva på delvis tilfrosset blautsnø. Det blei mindre bekkekryssinger og skia var stort sett på fram til bilen. Unntaket var en liten avtina skråning nede ved elva, hvor jeg bar opp 30 meter. Der var det til gjengjeld velsmakende tyttebær, noe som er ganske eksotisk å finne på skitur.

© Geir Ingebretsen

© Geir Ingebretsen