Lysekammen i Sandnes (20.09.2024)

Jeg parkerte på en egnet lomme like ved den stengte bommen ved Auklend. Herfra på sykkel oppover bakkene, gjennom tunnelen og frem til Tangastølen.
Turen videre var jeg litt spent på da jeg hadde lest flere rapporter her på PB om litt klundrete terreng opp gjennom skogen. Elva gikk i allefall fint, den var som en bekk å regne og kan passeres nær sagt over alt. Jeg var heldig og kom inn på et spor av en gammel anleggsvei som jeg kunne følge greit oppover. Veien endte ved en liten demning i bekken som jeg hadde fulgt oppover på venstre side. Det gikk faktisk et lite tråkk videre også som jeg fulgte videre opp bratta til jeg kom til et passende sted å krysse bekken. Vel over på den andre siden så jeg ikke mer til verken sti eller tråkk, men her var det flere åpne myrpartier som gjorde det lett å komme seg videre til jeg var over tregrensa. Nå var det verste gjort og jeg kunne ta en liten matbit på den lille haugen på toppen av brattlia.
Ruta videre var grei å gå, og jeg fulgte skardet opp til øverste "etasje" rett nord for Strålaus. Her dreide jeg litt mot nord over ryggen for å komme over til skaret på nordsiden. Dette for å slippe å gå for langt ned i dalen. Jeg kom meg greit ned til det lange, smale vannet og herfra kunne jeg følge en svakt vardet rute oppover berget mot toppen.
Vel oppe på Lysekammen kom jeg først til den enorme varden og fant meg godt til rette her. Etter litt mat og hvile gikk jeg en runde blant annet for å få med meg punktet som regnes som det høyeste lenger nord. Man får litt følelsen av å stå oppe på Norges tak når man står oppe på Lysekammen. Her må alle de nærmeste fjellene melde pass når det gjelder høyde, og utsikten er naturligvis veldig omfattende!
På vei ned igjen forsøkte jeg å gå akkurat samme ruta tilbake, da jeg syntes jeg lyktes godt i veivalget på vei oppover. Dette var en knallfin tur, og ikke minst var det godt å ha sykkelen stående klar for bakkene tilbake ned til bilen!