Krevende klyveklatring opp østrenna på Synshorn (02.08.2024)
Written by Olepetter (Ole-Petter Andersen)
| Duration | 3h 29min |
|---|---|
| Distance | 6.9km |
| Vertical meters | 688m |
| GPS |
|
| Ascents | Kongsliknuppen (1,386m) | 02.08.2024 |
|---|---|---|
| Kongsliknuppen (sørtoppen) (1,325m) | 02.08.2024 | |
| Synshorn (1,475m) | 02.08.2024 | |
| Synshorn Sør (1,455m) | 02.08.2024 |
Jeg har sett opp mot denne renna tidligere, og lurt på om den var klyvbar. Kom over en turartikkel av frotveit (Torbjørn Frotveit) fra 2014, som gikk renna med isøks en novemberdag. Han skrev at den "kan også anbefales på sommeren. Da er den ganske grei. Litt lett klyving over svaet nederst. På vinteren er den rasutsatt med skavl på toppen." Så da var det verdt et forsøk i godværet i dag, tenkte jeg.
Fjellvåk-angrep
Ved Parkering ved Jotunheimvegen vest hadde noen banket opp et skilt med 60 kr i p-avgift i døgnet! Det var nytt for meg, så jeg parkerte heller noen meter unna i grøftekanten, og la i vei kl 9.30 på sti opp mot Lykkjenuten.
Jeg sparte meg for høydemeterne opp til Lykkjenuten, da jeg ønsket friske bein opp renna. Det var snakk om 150 meter bratt oppover som ventet meg. Om jeg bare kom opp da! Etter hvert syntes jeg det så meget friskt ut, selv om bildet her kanskje ikke virker så avskrekkende:
Når jeg nærmet meg renna, lød det mye skrik fra fjellvåk, som gjorde stadige utfall mot meg fra lufta. Jeg var uønsket gjest oppi her, og de gjentatte overflyvningen forstyrret meg en del. Helt innunder brattveggen var det også mye hvit fulgeskitt, så det kan hende de hadde rede like oppi der. Det ble snart ganske bratt og med mye løsgods, som vegetasjonen over dekket godt. Tanken på at det kunne bli ubehagelig å returnere ned igjen, pleier å være et tegn på at jeg må tenke meg grundig om. Det virket å bli enda verre en del meter høyere opp, så jeg snudde!
Venstre side i innsteget
Jeg ville ikke helt gi opp ennå, så jeg gikk litt ned, nedenfor svaene, og opp renna på venstresiden (sør) av svaene i bildet. Her så det lovende ut, med hylleformasjoner og gode tak. Renna her ble også brattere, men nå kunne jeg traversere til høyre på skrå opp i overkant av svaene. Dette var en noe utsatt passasje, og opplevdes noe luftig. Men nå var svaene passert, og det ble noe lettere videre, ved å krysse seg oppover.
Men det ventet en våt og trang skorstein litt høyere opp, som overrasket meg. Mulig jeg kunne klyveklatret på gode tak til venstre for denne (noe utsatt), men jeg valgte å klemme meg inn og skvise meg opp. Stavene og den lille sekken ble i veien for meg inni her, og i to omganger kastet jeg dem opp på neste hylle, og krafset meg etter. Så skjønte jeg at utfordringene var over, og det kjentes deilig.
Synshorn og Kongsliknuppen
Det var en psykisk stressbelastning det er lenge siden jeg har kjent på, men også utrolig tilfredsstillende å klare å drive på med slikt igjen! Jeg var dyktig kjørt, og skalv og rista litt, og skjønte allerede nå at jeg skulle korte ned på turplanene videre i dag...
Nådde Kongsliknuppen ca kl 12, og fikk flott utsikt over Bygdin, og et tilbakeblikk på Synshorna:
Plukket med meg sørtoppen, men kjente at jeg var ganske sliten nå, og styrte ned mot Bygdisheim i terrenget. Burde valgt ryggen nordøstover helt bort til stien ned, men det gikk nå ganske greit å gå nedover mer i rett linje. Litt vegetasjon på slutten.
Trafikk så det holdt
Nede ved hotellet og på p-plassen var det et yrende liv, og masse folk og biler overalt. Støvskyene fra bilene som kjørte fram og tilbake til p-plassen, var greit å slippe unna da jeg nådde asfalten på hovedveien, men det ble ikke akkurat trivelig å rusle opp til bilen igjen. Trafikken var tett, som reineste E18 ved Sandvika, og ikke alle bilene tok særlig hensyn til en gående langs veien. Særlig en bobil dundret forbi meg i stor fart, og så tett på meg, at jeg ble betenkt. Uvant for meg med så mye folk og trafikk i fjellet, og alle steder var det kreativ parkering der det var mulig langs hovedveien. Godt det ikke er slik til vanlig!
User comments