Komplikasjoner til Halnekollen. (23.03.2024)
Written by Erling (Erling Juul)
| Start point | Rv.7 (1,178m) |
|---|---|
| Endpoint | Rv.7 (1,178m) |
| Characteristic | Backcountry skiing |
| Duration | 2h 07min |
| Distance | 4.0km |
| Vertical meters | 228m |
| GPS |
|
| Ascents | Halnekollen (1,358m) | 23.03.2024 14:56 |
|---|
Planen for helgen var en tur til Geilo med en randonnéetur med Vegard på lørdag på vei oppover, og så slalåm på Geilo søndag.
Første forsøk på tur ble Sedalsbrotet på Imingfjell. Der skulle det visstnok være oppkjørte løyper et stykke, men løypa så jeg ikke så mye til, og siden det blåste en del, og jeg er solskinnsturist fant jeg plutselig ut at denne turen ville bryte med mine prinsipper selv om noe av formålet med turen skulle være å introdusere Vegard for litt dårlig vær på fjellet.
Så vi kjørte videre mot Geilo, og etter å ha ladet bilen der en stund fant jeg ut at det var noen småtopper oppe på Hardangervidda som sikkert kunne være egnet til randonnéetur.
Første forsøk ble Halnekollen. Da vi startet fra bilen ved Rv. 7 var det til og med antydning til sol gjennom skydekket og lite vind. Optimistisk trasket vi oppover, men etter cirka 300 meter vred frambindingene på skiene mine seg løs. Jeg gikk på skrått ganske bratt oppover på hard snø, så mulig jeg la for mye trykk på bindingene. Men de har holdt 10 år, så merkelig det skulle skje nå egentlig. På vei tilbake til bilen kom skisesongens første og andre fall på ski; det fantes jo ikke kantgrep igjen på skiene nå; de flatet jo ut når jeg skulle gli nedover igjen.
Vegard fikk låne dunjakka mi mens han ventet oppe i lia, og jeg kom meg ned til bilen og skiftet til fjellski som jeg tilfeldigvis hadde med i skiboksen på bilen.
Alt det surret tok selvfølgelig litt tid, men Vegard holdt ut halvtimen det tok.
Turen opp til toppen gikk deretter ganske greit. Vegard tråkket spor først og jeg dirigerte ham til høyre eller venstre alt ettersom. Lyset var ganske flatt, så vanskelig å finne retningen uten kart. Toppen fant vi. Tok noen bilder, og kunne til og med se Rv. 7, og så bar det nedover igjen. Og etter 20 meter kom skisesongens tredje fall, noe som det flate lyset hadde skyld i.
Videre nedover gikk det uten større problemer. Vegard syntes dette bare var sånn passelig moro; ikke lett å kjøre ned under slike værforhold.
User comments