Pers på Seltunfossen, Lærdal (09.12.2023)

Jeg og Svein hadde allerede klatret en håndfull fosser denne kalde desemberperioden i Sogn. Begge var klare for å bryne seg på noe større, uvitende om hvor stor denne fossen faktisk var. Vi dro 07.00 fra Sogndal og tok frokosten på ferga. Parkerte langs hovedvegen på en lomme rett under fossen. 08.30 var vi gang og gikk den relativt lette anmarsjen opp til de første lette opptakene. Disse gikk vi på løpende forankringer med noen standplasser der vi gikk tom for skruer (WI3). 300 høydemeter senere var vi oppe ved foten av hovedattraksjonen. Seltunfossen med sine 200 vertikale meter, uten særlig gode hvileplasser. Vi avventet litt siden vi hadde et taulag foran oss og det kun var en fornuftig linje som var inne.

© Mats Sagbakken

Omsider kom vi gang og Svein ledet første lengde. I dag var planen vår å ta tiden til hjelp og ikke ta noen sjanser. Vi hadde med oss 12 skruer og taulengdene ble deretter. Stort sett hadde vi kun 8 skruer å gå på med totalt fire som måtte i standplasser. Jeg ledet andre lengde og etterhvert kom det en del is fra oven, da det andre taulaget krysset inn over oss. Vi vurderte en stund og baile, men fant en hule en taulengme lenger opp vi kunne gjemme oss i. Dermed steg motivasjonen igjen og vi jobbet på videre når isregnet hadde roet seg litt.

Vi nærmet oss toppen i det mørket kom tilbake etter snaue 7 timer med dagslys. Uten å være mørkredde fortsatte vi med hodelykter og toppet ut ca. 17.30. Superfornøyde innså vi at vi hadde klatret 200 meter WI5 i fri og perset begge to. Med totalt 7 taulengder tok vi med oss erfaringen om at litt flere skruer kunne spart oss for en del kjipe standplasser underveis.

© Mats Sagbakken

VI rappellerte ned de 200 meterne på abalakov og brukte ca. 20 minutter. "Dette var jo lett" sa vi når tauene fløy forbi å la seg pent 60 meter nedover på de tre rappelene vi hadde ned til bunnen av hovedfossen. Her kunne vi ta av stegjern og følge en delvis grei sti de siste 300 høydemeterne ned igjen. Den hadde ikke vært lett å finne hadde det ikke vært for sporene vi kunne følge.

Lærdom til neste tur:
Ikke la selvtilliten passere ferdighetsnivået.
Litt flere isskruer i selen.
ikke klatre under andre taulag!