Med utsikt fra Marokko til Sierra Nevada (12.11.2023)  

I løpet av den drøye ferieuken vest på Costa del Sol hadde jeg et lønnlig håp om bestigning av Torrecilla, høyest i Sierra de las Nieves og med en spenstig pf (Torrecilla er nr 5 på listen av høyeste pf-topper i fastlands-Spania) også høyst sannsynlig spektakulær utsikt. Hadde lest Ole Petter sin fine turbeskrivelse i forkant. Til all lykke ønsket også resten av turfølget å forsøke seg på denne turen; dog var Bente med rette noe skeptisk ettersom hun fortsatt sliter med balanse og koordinasjon etter en større blødning i lillehjernen snart 4 år tilbake. Fra Estepona kjørte vi AP-7 og tok av mot Ronda, forøvrig en "krøkkete" avkjørsel som slett ikke var "rett frem etter nesen". På svingete vei kjørte vi nordover fjellene og tok av ved Camino de Cajigales, hvor vei østover mot Torrecilla Parking tar av. Bente som navigatør hadde god dekning på Peakbook-appen og følgelig var det enkelt å finne avkjørselen og veien videre øst/nordøstover de vel 10 km i retning parkeringen. Relativt brukbar veistandard vekslende mellom (stedvis litt hullete) asfalt og grusvei, som slett ikke var egnet til å skremme vannet av oss vestlendinger. Været var strålende og selv her opp på godt over 1000 moh var det behagelige 15-16 gr C såpass tidlig på formiddagen. Vi innså snart at vi ikke kom til å være alene denne søndagen; mange biler og til og med en buss var på vei oppover den svingete sideveien, og enda flere stod parkert da vi ankom parkeringsplassen. Noen hundre meter på bred grusvei før godt merket sti tok av mot høyre og snart i slyng oppover høyreist og grov granskog, riktig så trolsk i skyggen oppover.

Etter en drøy time var vi over granskogen og kunne snart se Torrecilla i sørøstlig retning.

Stien flatet her på ca 1700 moh ut og vi kom inn i et nydelig, åpent gammelt kulturlandskap med beitemark og spredte grove eiketrær; trolig korkeik. Flere steder, også oppe på Torrecilla; ville peoner i knopp. Lettgåtte kilometer på til dels jevn grus-sti flere kilometer i en nordlig halvbue i retning foten av fjellet; netto noe nedover. Niste i lun solside halvannen kilometer før foten av fjellet før vi rundet en markert berghammer på høyre side like før oppstigningen i nordvestflanken av Torrecilla startet.
Stien var steinete og lagt i fine slyng oppover fjellsiden, og vi traff hele tiden mennesker på vei ned som hilste med et "hola" eller et "buenos diaz". Omsider var vi oppe og kunne beundre en fantastisk utsikt, særlig mot vestlige del av Middelhavet med Gibraltar og Nord-Afrika. Lenger vest kunne vi ane Atlanterhavet/Cadizbukta. Også ryggen fra Cruz de Juanar til la Concha som vi gikk noen dager tidligere tok seg flott ut i sørøstlig retning. Vi hadde lest på forhånd at man i klarvær kunne se helt til Sierra Nevada 150 km unna fra toppen, og i dag måtte det sannelig kunne sies å være klarvær; fastlands-Spanias høyestragende fjellrekke var lett å peke ut langt der i øst!
Kun en lett kjølig bris fra nordlig kant på toppen, men ellers perfekte forhold og slett ikke kjølig i le noen meter sør for varden, og mat og forfriskninger kunne inntas fortsatt i lett sommerbekledning. Mange andre antatt godt fornøyde fotturister koste seg i likhet med oss lenge på toppområdet; her var det bare å trekke ut nytelsen så lenge som mulig!
Bente gruet seg litt for nedturen, uten grunn; med litt hjelp og en støttende hånd her og der gikk det veldig greit. Nesten nede skled plutselig Anna på løs grus og tok seg resolutt for med ene hånden og fikk akutte sterke smerter sentralt i brystet. Hun hadde veldig vondt over brystbenet og en god stund var vi redd for at hun kunne ha pådratt seg en brist. Ved å brette en jakke over brystbenet og knyte rundt fikk vi stabilisert og lindret smerten noe og det gikk greit med rolig gange og innimellom en støttende hånd helt tilbake til bilen.

I lav ettermiddagssol og nydelig lys beundret vi det særegne beitelandskapet og senere den grovvokste granskogen med mange gamle og døde og til dels rotveltede trær. Ved ankomst bilen stod solen lavt på vesthimmelen og det var fire meget fornøyde turgåere som kunne ta fatt på kjøreturen nedover til kysten igjen. Tusen takk til Anna, Gunnstein og Bente for supert turfølge! Særlig honnør til Bente som gjennomførte sin klart tyngste tur etter hjerneblødningen i 2020 med stil.
Dette var under de perfekte værforholdene en helt fantastisk tur som varmt anbefales til alle som vil oppleve noe annet enn strender og paraplydrinker. Høst og vinter/tidlig vår er en definitiv høysesong for fjellturer i det sørlige Spania; sommermånedene kan trolig oppleves i varmeste laget.