Sedalsbrotet & Sønstevasshovda - Nore og Uvdal (29.08.2023)

Ettermiddagens plan var å kjøre oppover Smådøldalen for å gå en tur på Steinsetfjellet (1253), eller noe annet i det området. Men da jeg kom til krysset hvor Smådølvegen tar av fra fylkesvei 2808 ved Vikugrendi, var det satt opp et skilt som sa at vegen var stengt. Det sto ingenting om hvor eller hvorfor, men mest sannsynlig var det på grunn av flom og all nedbøren tidligere i august.

Så da måtte jeg over på plan B, som ikke var noen plan foreløpig ... Jeg kikket kjapt over Peakbook-kartet etter turer i nærheten jeg ikke hadde gått ennå, og bestemte meg for å kjøre opp mot Imingfjell Turistheim og Sønstevatn. En tur på Sedalsbrotet (1361) og Sønstevasshovda (1206) kunne passe fint med tiden jeg hadde til rådighet.

Jeg ville veldig gjerne benytte stien som starter fra hovedveien og går oppover mot Sedalstjønnan i begynnelsen av turen, hvor det var mest sannsynlig med kjerr og kratt. Akkurat der stien begynner så jeg ingen gode parkeringsmuligheter, men 200 meter lengre sørvest skulle det være en lomme i følge kartet. Den fant jeg, men deler av den var sperret av med store steiner. Allikevel var det god plass for en personbil godt utenfor veibanen her.

© Nils Haugene

Det var også et par mindre parkeringsplasser 250-300 meter nord for stiens start. Her kunne det vært en stor plass, men denne var også avsperret med store steiner. Kanskje for å hindre bobiler i å bli stående der ...?

Fra der jeg hadde parkert gikk jeg drøyt 300 meter i terrenget innen jeg kom inn på stien, som jeg fulgte videre til jeg nærmet meg Sedalstjønnan. Ved en svær stein fant jeg ut at var det like greit å forlate stien, og vandret ut i terrenget mot Sedalsbrotet (1361). Toppen var godt synlig fra stien, og varden der oppe så ut til å være ganske stor.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

På avstand hadde toppvarden på Sedalsbrotet (1361) sett stor ut, og da jeg kom fram, viste det seg å være en virkelig flott varde. Den var fin å ha siden det blåste litt kjølig på toppen. Da var det i hvert fall en side det var behagelig å stå på. For sola fikk jeg litt varme fra i dag. Skydekket ble nok noe tettere enn det som var varslet. Under kjøreturen oppover Numedal tidligere på ettermiddagen hadde det vært noe sol, men nå var det minimale sjanser for det.

Tross den litt sure vinden, ble det en god pause på toppen. Jeg hadde godt med tid og skulle bare på en topp til i løpet av turen, så det var i grunn ingen vits å stresse avgårde.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Videre bort til Sønstevasshovda (1206) var det stort sett fint å gå, men i det laveste området mellom toppene ble det noe mer vierkjerr og kratt enkelte plasser. Helt forventet i og med at jeg kom lavere i terrenget.

© Nils Haugene

Litt før jeg nådde de to jevnhøye toppunktene på Sønstevasshovda (1206), dukket det opp en sti som jeg mener kom opp fra sørvest. Jeg stoppet først ved det østre toppunktet, før jeg ruslet bort til det vestre.

Oppå Sønstevasshovda (1206) syntes jeg vinden hadde tatt seg mer opp, eller så var den blitt hakket kjøligere. Så her brukte jeg ikke lang tid før jeg begynte på nedstigningen.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Sønstevasshovda (1206) får nok en del besøk i løpet av året, for selv om det var små toppvarder her sammenlignet med Sedalsbrotet (1361), var det mer spor etter mennesker i form av stier og tråkk. Fra toppområdet og ned til Imingfjellvegen var det tydelig og god sti som endte på en parkeringsplass. Så dette er en lett tilgjengelig topp for de som også bare ønsker en liten benstrekk.

© Nils Haugene

Som avslutning på turen måtte jeg slentre gatelangs på fylkesveien bort til parkeringen hvor bilen sto. Ikke veldig spennende akkurat det, men det var ikke mer enn drøye kilometeren, så helt greit egentlig.