Klatring Nomelandsfjellet Setesdal (23.07.2023)

Einfach Schön/Dønn Skjønn. Med Knut. Våknet til lavt skydekke over Valle, hadde utsikt bare et par taulengder oppover veggen. Masse regn dagen før gjorde at vi måtte vente noen timer til sola hadde fått tørket opp litt. Lett å finne innsteget, kort anmarsj. De første to taulengdene var veldig slakt sva, så vi gikk usikra. Knut barbeint, og jeg med klatresko. Lurer faktisk på om barbeint er det beste her altså. Selv om det var slakt og lett, var det ikke mange steder å hvile, og det var litt psykende å ha såpass mange meter med sva under seg etterhvert. Tok på tauet på andre standplass, jeg startet med å lede ei taulengde på 50 meter grad 3, men med svært lite å sikre i. Fikk vel satt et par kammer kanskje. Neste lengde var ganske lik. 5. taulengde stod fortsatt i grad 3 i føreren, men her synes jeg det var et hakk opp fra det vi hadde gjort så langt. Det var heller ingenting å sikre i, bortsett fra en kam 2 meter ut fra standplass. Med 40 meter til neste standplass hadde jeg tatt en solid 80-meters suser hvis beina hadde sklidd. Lite sannsynlig såklart, men litt unødvendig å ikke spandere på en bolt eller to spør du meg. 6. taulengde var litt kortere opp over en vegetert avsats. 7. lengde var første lengde på 4-tallet, men føltes lettere enn det. Denne var også ganske bra sikra, fottravers langs et riss som tok gule kammer. Neste lengde (8.) var den fineste så langt, Flott og velsikra dieder som endte opp på "der Schild". Her tok vi lunsj og vurderte veien videre. Mange alternativer opp fra her, alle på sva. Ruta vår (Einfach Schön) traverserte langs hele hylla og noen meter ned til en standplass/rapellanker. Fra her stod neste lengde i 5+ i føreren, altså noen hakk opp fra det vi hadde gått så langt. Lengden startet med 20 meter usikra på sva, før det var mulig å få satt en kam. Deretter videre 10-15 meter til stand, med 1 bolt, så det ut til. Vi ble litt psyka ut av graden som var oppgitt, i kombinasjon med det som så ut som ei veldig dårlige sikringsmuligheter. Bestemte oss for å heller prøve en hardere variant rett opp fra hylla (grad 6), men som hadde litt mer fornuftig bolting. Knut kom seg opp til første bolt med et spennende flytt, og fra der aidet han seg opp til andre bolt. Kom seg opp til tredje bolt, men her var det stopp. Var plutselig veldig langt opp til standplass uten sikringsmuligheter her også. Vi bestemte oss for å snu, og akkurat da kom regnet også. Det ble seks rapeller ned fra hylla.

Stilig fjell og mye kul klatring, men for meg virker det bare tullete å ikke spandere på en bolt eller to på de første 5 taulengdene med svaklatring. Paradoksalt nok så var noen av standplassene boltet på steder der det faktisk hadde vært mulig å bygge standplass på egne sikringer, så da kunne boltene heller vært plassert mellom standplassene, spør du meg.