Det fine og stabile påskeværet vi hadde ønsket oss hadde på en måte kommet enten en uke for tidlig eller en uke for seint. Fint vintervær og digg pudderføre før påsken og nå var det det motsatte med fint vær og vårslusj etter påsken. Endelig var det kommet en ny dag med strålende værmelding og jeg hadde ikke noen møter å rekke denne flotte torsdagen og heldigvis var Emily også ledig for å gå en topptur i lag. Sjeldent at vi begge får mulighet til å ta fri på samme arbeidsdag så denne muligheten måtte utnyttes :) Vi hadde pratet om å dra til Lyngen men til slutt endte vi opp med å velge Saltdalstinden som ikke var så langt unna. Jeg plukket henne opp på veien dit men det ble nesten kl10 før vi var klare til å begynne turen fra Sørbotn. Da var det allerede ganske varmt men etter flere netter med klar himmel og utstråling var snøen i lavlandet ganske hard og godt frosset. Det gjorde innmarsjen ganske lettgått, men vi gikk i ganske rolig tempo og brukte litt i underkant av en time for å komme oss til starten av den første motbakke. Jeg var litt redd for at det kom til å bli fremdeles litt hardt føre, men det viste seg å være feil og vi gikk opp på fast, men litt mykere snø som var nettopp litt tint opp av sola. Gikk litt frem og tilbake og laget noen fine sikk-sakk oppover til vi kom frem til traversen. Emily var tydeligvis nervøs og likte ikke å måtte krysse en ganske bratt sørvendt bakke omtrent midt på dagen, men så vidt jeg kunne se var det ikke så mye snø i bevegelse over oss og det meste hadde rast ut flere dager før. Det var kokvarmt nå så jeg gledet meg til å komme over og opp i litt mer vestvendt terreng på andre siden.
Til nå hadde vi ikke sett noen andre folk på tur i området men vi begge ble forbannet over at det var skuterspor som hadde ødelagt den fine snøen, og vi så at skutersporene fortsatte helt opp og forbi skaret mellom de to toppene vi hadde tenkt å gå på. Synd at noen folk synes det er greit å ferdes på skuter i fin og stille natur som denne. Vi fortsatte turen opp alikevel og tok en god pause i skaret på rundt 1080m. Den sørvendte flank på nordsiden av skaret så nesten helt usporet ut så vi gikk opp denne 1239-toppen først før vi kjørte ned i fantastisk vårslusj og ned til skaret igjen. Derfra gikk vi i noen gamle oppspor i den nordvendte flanken på 1244-toppen. Litt vindpåvirket noen steder men det var jo ganske digg å oppleve så stor forskjell på skiføret på så kort avstand. Det var såpass mye snø at det var nesten mulig å gå på ski helt til topps her; andre ganger har vi vært nødt til å sette skiene fra oss et stykke før toppen. Tok oss en pause her før vi bestemte oss for å kjøre ned.
Nedkjøringa var fantastisk. Begynte med litt vindpåvirket snø i nordflanken før det gikk over til himmelsk urørt pudder lenger ned. Vi prøvde å holde oss i pudderflanken så lenge som mulig men da eksposisjonen endret seg til vestvendt måtte vi kjøre ut og over til andre siden av dalen for å treffe fin slusj i sørvestvendt helning. Og det fine slusjføret fortsatte til vi hadde kommet helt ned til dalen og ut til hovedveien. Nedkjøringa fra Saltdalstinden har alltid vært og kommer alltid til å være en av mine favorittturer. Den er så digg og effektiv! Det skal sies at vi begge kom tilbake storfornøyd med dagens tur - ingen andre folk på fjellet og topp skiføre. Det var bare å håpe at resten av sesongen ville tilby mer av det samme. Takk for en super dag Emily!
User comments