Bjørnåsen, Rambergåsen (16.04.2023)

Valget falt på fjellkommunen Moss denne dagen, der de interessante toppene er beleilig arrangert på Jeløya, gjørbare på en mindre enn middels lang treningstur. Her antok jeg også at våren hadde kommet såpass langt at snø ikke var noen problemstilling.
Inntrykket mitt av Jeløya var skapt av en geofaglig ekskursjon for 38 år siden, og jeg hadde vel et inntrykk av idyll og ryddighet. På veg nordover øya er alle illusjoner knust, i det du passerer et kaos av massedeponi eller -tak, dandert med rustende anleggs- og jordbruksmaskiner og ikke-aktivitets-haller av det veldig stygge slaget, i noe som kunne ha vært et klasse-kulturlandskap med dyrka forvitringsjord i harmoni med topografien.
Nå ja, embets medfør og så videre. Parkering på 'Reneflotvegen P-lomme', med plass til 1,05 Tesla 3, som det er smart å ikke passere da 'bommen kan bli stengt uten varsel'.
Human start, skigang i motbakke. Sti til tinden tar snart av, det er glatt etter mye regn, og jeg tryner rett foran kvinne med papillon.
Raskt til topps, påholdent ritual pga unger i lendet. Dårlig utsikt og ditto bilde.

Litt sti mot sør, ned til ei hytteklynge før Skallerud. Deler av stien er for bekk å regne. Så litt veg, til det er merka til 'Jeløy S' ved ei utfartsparkering. Kartkopien min dekker ikke akkurat dette punktet, men stien følger en boligveg og fortsetter sørvestover. Så etter hvert i stigning, der stinettet på Mapant-kartet viser store svakheter, men til slutt gir dette en positiv overraskelse, da det er sti til topps. Det er folk på toppen, rituale forhindres, og bildet blir enda ett av de dårligste jeg må ha tatt siden 10-årsalderen, i mangel på motiv og utsikt.

Samme fine sti tilbake, deretter anledning til å fordype seg mer i Jeløyas visuelle katastrofeområde, der allmennheten pr. plakat oppfordres til å sortere søpla si ... Vegetappe til bil. Fasit: to raske 100-metersprimære og retur via ukjente Østfoldske vegstrekninger.