Vel sånn går det når man gjennomfører to veldig trivelige turer i mørket, man får lyst på mer. Det å gå i stummende mørke, og føle at verden ikke er større enn de få kvadratmeterne hodelykta lyser opp, er utrolig behagelig. Og så i mørket og den totale stillhet få stirre på lyset fra sivilisasjonen når man kommer til et utsiktspunkt, det er balsam for sjela.
I dag ble det den korteste turen jeg har i porteføljen min, Slettfjell.
Etter å ha handlet litt i Mjøndalen, tok jeg en avstikker på vei hjem. Kjørte inn Sirikjerkeveien fram til Brennerpasset og gikk de drøye 500 meterne bort til Slettfjell. Den er på mange måter en veldig unnselig topp, men strategisk plassert helt i utkanten av Mjøndalsskauen og med en del nakne berg på toppen, blir det veldig fin utsikt over Eikerbygdene med Vestfossen og Hokksund under en.
Og varden på toppen er det trolig ingen som kan toppe her i distriktet. Den ligner litt på varden på Storsteinsfjell, men er såvidt jeg kan erindre enda litt større enn den på Storsteinsfjell.
Tilbake til bilen gikk jeg samme vei jeg kom. Det ble knapt nok noen treningseffekt ut av denne turen, men fin var den uansett.
Nå får jeg grave litt i hukommelsen for å finne fram andre fine kveldsturer jeg kan gå.
Benutzerkommentare