Magisk runde i nordre del av Stølsheimen (03.09.2022)

Written by Fjellsamleren (Endre Myrdal Olsen) GSM

Start point Åsabotnen (921m)
Characteristic Hillwalk
Duration 10h 02min
Distance 32.2km
Vertical meters 2,008m
GPS
Ascents S av Nordalsvatn (1,247m) 03.09.2022
Runderabben (1,292m) 03.09.2022
Sundagsfjellet (1,257m) 03.09.2022
V av Åsabotnen (1,208m) 03.09.2022
Visits of other PBEs Norddalshytten (1,004m) 03.09.2022

Etter nesten et år siden sist, var det på høy tid at jeg og Harald avtalte en ny tur sammen. Jeg hadde lenge sett for meg en flott tur over toppene i nordre del av Stølsheimen. Her hadde vi begge mye uoppgjort. Harald har for lengst dradd i fra meg på listen over Hordaland PF100m. Når det likevel ikke er nødvendig for meg å konkurrere mot ham (foreløpig), kunne vi like gjerne ta et felles raid over topper vi begge manglet.

Været var prima, enkelt og greit. Strålende sol og en eim av kjølig høstluft. Ikke for varmt og ikke for kaldt. Jeg leide bil fra "Get Around" og hentet denne kl 09.00. Plukket deretter opp Harald i Lønborg før vi kjørte videre nordover. Fulgte anleggsveien som går gjennom Stølsdalen og snirkler seg opp til Åsabotnen på rett i underkant av 900 moh. Var overrasket over hvor god kvalitet det var på denne veien.

Å starte høyt over havet i Stølsheimen, er slett ikke ensbetydende med fritak for stort antall høydemeter. Terrenget her er kupert, teknisk, fysisk og psykisk krevende. Det ser snilt ut på kartet. Derfor er det også veldig enkelt å undervurdere dette fjellområdet dersom en ikke på forhånd har kjennskap til det.

På toppen av Runderabben
På toppen av Runderabben

Mange parkeringsmuligheter oppe i Åsabotnen og vi traff noen bilturister her. De siste 800 meterne av anleggsveien inn til stistart var i noe dårligere stand så vi gikk heller denne strekningen til fots. Sti med skilt mot Runderabben (1292 moh). Denne toppen har høy status. Den deles ikke bare mellom Høyanger og Modalen kommune. Den gamle fylkesgrensen mellom Hordaland og Sogn og Fjordane gikk også over her. I tillegg er den kommunetoppen til Modalen og den nordligste fjelltoppen i Hordaland fylke.

Stien nordover var godt merket. Vi fulgte denne noen km inn til foten av Runderabben. Herfra var vi forberedt på å navigere selv, men vi fant en blåmerket rute videre til toppen. Luksus. Stor og flott varde på toppen av Runderabben. Denne markerer både trig og toppunkt. Skrev oss inn i en bok som hadde sett sine bedre dager. Den var fuktig og det måtte skrives med blyant.

Fra toppen så vi Blåskavlen, Fresvikbreen og Jostedalsbreen. Til og med en ørliten flik av Sognefjorden. Jeg var glad for at vi så sistnevnte, fordi jeg hadde vært relativt skråsikker overfor Harald under oppstigningen på at vi skulle se fjorden herfra. Den lille delen hadde reddet meg i et veddemål.

Vi gikk nedover i retning sørvest. Greit terreng i starten. Et noe bratt parti nederst, men helt uproblematisk. Gikk inn igjen på stien mot Norddalshytten og holdt denne et lite stykke før vi igjen forlot den for å stikke oppom toppen ved navn "S av Norddalsvatn" på 1247 moh.

Deretter ned på nordsiden og ut på stien igjen. Nå fulgte vi den helt til Norddalshytten, som ligger idyllisk til i Norddalen. Jeg blir som vanlig nysgjerrig når jeg kommer til nye DNT-hytter, så jeg gikk på en liten omvisning der inne. På stuebordet fant jeg en bok om Stølsheimen. Gøy var det da jeg åpnet den på en tilfeldig side og info samt historie om Sundagsfjellet var det jeg så. Det var jo neste topp på vårt program. Det stod blant annet at det var ytterst få som hadde besøkt denne toppen.

Vi tok lunsjen vår på trammen utenfor og nøt roen. Deretter fulgte vi stien litt mot nord før vi dreide oppover i vestlig retning, mot Sundagsfjellet. Under en stor stein fant jeg rester fra kadavre av et par sauer. Bein og ull var det som lå igjen. Tok med meg den ene hodeskallen. Den skulle få plass i vitrineskapet mitt i stuen, som et minne fra denne turen.

Terrenget fra Norddalshytten til Sundagsfjellet er kupert. Her går det mye opp og ned i et terreng som er en blanding av mose, steinur og svaberg. I tillegg er det mange små tjern som må omgås.

Fjellvannene her oppe var så klare og turkise. Badeløven i meg brølte. Her skulle det bades, og ved et av dem på 1100 moh, stupte jeg uti. Fikk momentant brainfreeze, men da jeg åpnet øynene under vann, så jeg bare lyseblått. Akkurat som i et badebasseng. Helt nydelig. Harald fikk knipset noen bilder og etter par svømmetak og dukkerter, hadde jeg allerede rukket å bli nummen i kroppen. Alltid like forfriskende, og det var deilig å stå på steinene og kjenne solen varme etterpå. Musklene føles også mye bedre etter et kaldt bad.

Vi beveget oss nå videre over den kuperte ryggen. Det gikk opp og ned og vi måtte konstant ha stålkontroll på navigeringen. Her er det fort gjort å gå feil. Vi fikk omsider øye på toppvarden på Sundagsfjellet. Fremdeles et stykke opp dit. Vi tok oss nå ned den noe bratte fjellsiden til sørenden av Isvatnet. En stor snøfonn stupte ned i dalen langs det ene berget. Stilige omgivelser.

Fra Isvatnet gjenstod kun noen siste hundre høydemeter opp til toppen i lettgått terreng på tørt føre. Er det vått oppover her, bør man være obs på svapartiene, samt løse steiner. Jeg fant noen fine klyvepartier som jeg benyttet. Ikke at det var nødvendig, men kjekt å sprite opp ruten litt.

Vi kom omsider opp til toppen av Sundagsfjellet. Herlig utsikt. Flott og stor varde her oppe. Denne ble reist allerede i 1912. På lik linje med Runderabben, grenser også Sundagsfjellet til Høyanger og gamle Sogn og Fjordane fylke. Vi tok en matbit her oppe og startet returen samme rute tilbake. Nå når vi var kjent med ruten, gikk tempoet opp da vi slapp det meste av navigeringen. I stedet for å gå tilbake til Norddalshytten, gikk vi direkte ned i Norddalen fra ryggen. Deretter inn igjen på stien vi hadde fulgt tidligere i dag.

Det gikk ganske så radig opp motbakken fra dalen. Fjerde og siste toppen gjenstod. Vi tok etterhvert av fra stien og gikk skrått oppover mot ryggen mellom S av Norddalsvatn og høyde 1245. Videre herfra var det opp og ned i kjent stil et godt stykke sørover.

Et ord Harald hadde brukt ganske så ofte i dag, var “vatn”. Rundt det og det vatnet. Ser du det vatnet? Der er et vatn. Enda et vatn. Vi begynte å kødde med det, og nå handlet nesten alt om vatn. Som for eks Jeg har vatn i øynene.

Vi jobbet oss sørover over alle knausene, rundt vannene og kom stadig nærmere. Det endte med å bli et kappløp mot solen. Rakk vi å nå toppen før den gikk ned i horisonten? Vi tapte på målstreken, men klaget ikke over det. Da vi stod på toppen av “V av Åsabotnen” var fjellene rosa og horisonten gul, lilla og rød. En helt magisk opplevelse.

Høyeste punkt på denne toppen er ved en stor stein. Vi nøt utsikten i noen minutter, men hadde ikke all verdens tid. Vi måtte rett over i et nytt kappløp. Denne gangen mot mørket. Harald hadde tatt med hodelykt, men jeg var litt for optimistisk mtp tidsbruk til at jeg prioriterte å ta den med. At jeg må gjennomføre siste del av en langtur i bekmørke skjer omtrent hvert eneste år i september.

Vi gikk nå på østsiden av vann 1162. Ved høyde 1206 dreide vi rett mot Åsabotnen i øst. Grei nedstigning her. Hodeskallen fra sauen som jeg hadde funnet, var festet utenpå sekken, men etter å ha mistet den i bakken x antall ganger på turen, pelmet jeg den ned i steinene. Den ble ødelagt for hver gang jeg mistet den. Festemuligheten på sekken ble for dårlig.

De siste 150 høydemeterne gikk i stummende mørke, men nattsynet fungerte bra. Vi nådde omsider bilen kl 22.00, glade og fornøyde etter en fantastisk tur. Nå gjenstod 2 timers kjøretur hjem igjen. Vi kom ikke så langt ned anleggsveien før vi skulle testes i både matte og tålmodighet. Det var nemlig en flokk sauer som vi måtte flytte frem og tilbake mellom ulike inngjerdinger på en bro. Harald åpnet og lukket grindene, mens jeg kjørte frem. Det var viktig å huske på at to av grindene på hver side av sauene alltid måtte være lukket, slik at de ikke kunne stikke av. Omsider kunne vi fortsette helt hjem. Var hjemme kl 00.30 denne kvelden. Dagen etter var det nye turer i Bergsdalen. Tusen takk for en magisk og uforglemmelig dag, Harald.

Kart

User comments

  • -
    avatar

    Magisk - Ja !!

    Written by Gunski 07.10.2022 12:29

    Solid tur og helt klart inn i kategorien Magisk tur. Skikkelig god turrapport og noen krem bilder :-)

    • -
      avatar

      Sv: Magisk - Ja !!

      Written by Fjellsamleren 07.10.2022 13:30

      Takk for det, Gunnar! Ja, dette var virkelig en flott tur med mye innhold!

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.