Torsdag, fridag og Finnskog. Og vårens første varme dag i emning. Planen var å trene langt, overveiende på veg, og ta det av topper som var praktisk mulig.
Parkeringsmulighet, badeplass ved Skasen. Rett ut på asfalten. OK til å begynne med og snart grusveg og skigang i motbakke. Landskapet oppover mot Skrivilberget er mono-skogkultur med store bestand. Finnskogen på sitt svenskeste. Etter hvert ut i terrenget, og litt over middels kronglete bånnbeskaffenhet til topps. Utsikta mot øst definerer Finnskogmagien her. Små bruk, blåner, riksgrense og Rotna. Den siste får meg til å tenke på filmatiseringa av 'Ut å stjæle hester', dvs. delen som var tapa i Norge... Toppen har mange kandidater til høgeste tue, så jeg brukte navi
Så var planen Søndre Mærrakleiva før en eller to mer primære. Her greide jeg å ta inn på feil skogsveg, og langt på veg mot enden fant jeg ut at å ta seg over på rett ås og vegsystem ville kunne ramme mer primære mål. Flere løpekilometre m.a.o., til liten nytte.
Kroppen hadde en veldig dårlig dag, etter hvert med absurd mye puls gitt fart og opplevd anstrengelse. Jeg konsentrerte meg derfor om Bendiksberget og tok av ved den søndre enden av sjøen.
Forbi forfallsplassene Skasdammen S/N, videre over Lisbetbrenna for å få variasjon i bevegelsene og gå litt skigang. Så på sti nesten helt til topps på Bendiksberget (Bendik er fornorsking av Pentti på disse kanter). Her er det ikke noe å oppleve eller se: Hele toppen er et tynningsfelt med et stort, stygt kjørespor. Når det er sagt, kan det bli fint her når kvist og stammer har råtna og de mindre skadene har grodd igjen.
Ned på vegen til 2-3 kilometer lidelse før dagens siste topp. Opprinnelig planlagte Snauberget må få stå igjen. På toppen av Kalvbergsskjæra er det lite vegetasjon og god sikt i flere retninger.
Så blir inspirasjonen å legge tidsskjema for gjenværende, vonde vegetappe. Ett bein foran det andre, ut på asfalten, kokte bein, tullete høg puls, endelig bil. 31 km i etter hvert merkbar varme.
User comments