Drømmedag i Trollheimen aust (02.05.2021)  

Etter overnatting i Oppdal kjøre vi; dvs Knut Sverre og jeg mot Nerskogen og opp til Sørøyåsen parkering (bomvei med kortautomat). Fortsatt litt snø i veien opp til parkeringen, men uproblematisk med firehjulstrekk. Sørøyåsen er en stor P-plass, hvor det allerede stod flere biler parkert. Været skarpt med et par minus, men nydelig sol

På perfekt, hardt silkeføre la vi i vei; jeg med telemarkski, Knut med fjellski, forttrinnsvis utenfor de hardfrosne sporene fra dagene før, og ikke lenge etter start kunne vi se Svarthøtta majestetisk ruvende et godt stykke der i vest.
Litt lenger framme tok vi hva vi trodde var en mer direkte rute mot Svarthøtta enn scooterspor og de fleste skisporene, som svingte endel til høyre/nordover; vi skulle senere skjønne hvorfor..
Vi kom snart til en tversgående kløft i terrenget hvor vi måtte et stykke nedover. Matpause på stein i bunnen av denne kløften. Herfra kunne vi se mellom ti og tyve skiløpere lenger nord for oss, alle med tydelig kurs mot nordryggen av Svarthøtta. Vi fortsatte og la kursen i retning disse, og kom inn på samme spor like før vi skulle ned 40-50 høydemeter like sør for Sandtjønna.
Pause i solen på stein i bunnen av den bratte bakken fra Sandtjønna og opp i retning forlengelsen av nordryggen på Svarthøtta. Etter inntak av energi og ikke minst rikelig væske fikk vi nye krefter og de bratte ca 200 høydemetrene gikk som en lek.
Idet vi nådde forlengelsen av nordryggen til Svarthøtta nærmest "eksploderte" utsikten vestover og sørvestover mot Trollheimen og fjernere fjellområder.
Greit og relativt slakt siste stykket til toppen, hvor flere var på vei ned, de fleste med relativt lett utstyr. Vårt kjære nasjonsflagg vaiet på toppen; fin tradisjon dette på mange av våre topper!

Lite vind på toppen, slik at vi fikk tid til å ta inn synsinntrykkene; største blikkfang var nok nærliggende Trollhøtta og litt lenger borte Snota som var lett gjenkjennelig etter besøk for et drøyt halvår siden.

Så var det nedturen, og nå fikk jeg valuta for å ha dradd opp tungt telemarksutstyr; særlig nedkjøringen de par hundre høydemetrene ned til Sandtjønna var ren og skjær nytelse. Knut Sverre, hvis utstyrsvalg hadde gitt fordeler oppover sammenlignet med mine tunge ski og sko, uttrykte at han ikke ett hundre prosent delte min entusiasme over øverste del av nedrennet. (Eneste minus var at det synes som om min GPS "kubbet" like etter nedkjøringen, uten å gi beskjed, så siste del av tracket er ikke representativt..) Det fikk heller være at det ble en del staking og fiskebein noen hundre meter opp fra Sandtjørna til det igjen bikket på ned(Gadd ikke å ta på igjen feller for dette korte stykket..)

Videre nedover holdt vi samme kursen som de fleste hadde fulgt oppover; ved det fikk vi nesten sammenhengende nedrenn og -snødekke helt ned til Minilldalsmyrene. Siste 3 kilometrene eller så over myrene ble en heller kjedelig og svett affære der skifellene for mitt vedkommende måtte på igjen. Tusen takk til Knut Sverre for supert turfølge og max utnyttelse av nok en eventyrlig turdag til en majestetisk kommunetopp!