Lille og Store Kløvheitind (Grøtdalstinden) (12.08.2020)

© Kjell Magnar Berli

Ryggen mellom Lille og Store Kløvheitind ser på kartet ut til å være en overkommelig sak på ca 400-500 meter i luftlinje. Har vært på Grøtdalstinden (Store Kløvheitind) et par ganger i vinter og da har ryggen bort til Lille ikke sett helt avskrekkende ut. Har også hørt rykter om at den har blitt gått vinterstid en gang av en meget habil lokal fjellmann. Tenkte derfor at med Kjell sin nyervervede interesse for klatring, var det på tide å gi den et forsøk.

Tørre og varme dager denne uka, og god værmelding for onsdag kveld, så vi bestemte oss for å ta turen etter jobb. Starta fra bilen ca 1730, og hadde gitt oss selv 5 timer å gå på før mørket kom. Gikk i jevnt tempo forbi Velleseterhytta og innover stien som etterhvert dreier oppover mot høyre (ikke inn mot Gullmorbrekka), og følger elva et stykke på høyre side, før den blir uttydelig/borte i et bjørkekratt. Her er det bare å brøyte seg fram, og følge naturlig retning mot ryggen som man kommer opp på på ca 1000moh. Delvis sti hit. Mye snø i år, så siste 250 hm gikk i bratt og ganske hard snø, måtte ha isøks her. Siste 50 hm til topps fra snøkanten går det et greit tråkk.

Var på toppen etter ca 1t30min, og lå sånn sett greit an tidsmessig. Gikk usikret bortetter ryggen til vi kom til en hammer/pinakkel med en nedgrodd varde på toppen. Fra toppen av denne var det noen meter loddrett, og ikke noe særlig å feste et rapellanker i, så vi kløv tilbake ned fra hammeren til et skar. Her lå det et gammelt rapellfeste med to rustne kiler bak en blokk som lå ganske løst inntil fjellet. Hadde aldri rapellert fra denne, mistenker at blokka enten har blitt frasprengt fra fjellet i senere tid, eller at rapellfestet er brukt på vinteren når det kan tenkes at denne blokka har vært ganske bra fastfryst i fjellet. Rigget uansett et nytt feste rundt ei blokk som var solid, og slapp oss ned på venstre side av ryggen. Ut i ukjent terreng på rapell er alltid litt spennende, men det viste seg at vi hadde flaks, og etter nøyaktig 30 meters rapell sto vi greit på ei hylle som ledet inn på ei vegetert skrårampe som gikk opp igjen til ryggen bak hammeren. Her tok vi på tauet for å gå løpende videre, da terrenget så rimelig eksponert ut, og det var stort sett svært løst fjell. Tok det rolig og satte sikringer selv der det kanskje ikke var helt nødvendig, men fint å ta ut litt ekstra margin. Ikke mange vanskeligheter å nevne rent klatremessig, kanskje med unntak av et litt bratt svaberg som vi måtte klatre ned. Gikk fint med veldig god friksjon i fjellet, og greie håndtak hvis en lette litt. Omgikk en hammer på høyre side av ryggen langs noen hyller, men tror det skulle gått greit å følge ryggen direkte her også.

Etter hvert kom vi til en ny og bratt hammer som sperret ryggen. Her måtte vi ut i venstre side i ganske bratt terreng. Kunne gått et stykke ned i sida langs grasbakker og hyller, og tilbake oppover i ei renne, men siden fjellet var tørrere enn mosen valgte vi å krysse omtrent i den høyden vi sto i der hammeren sperret veien. Her var det bratt, og kun små hyller å stå på, så det var rimelig eksponert klatring. I tillegg gjorde ryggen her en ørliten sving mot høyre slik at vi så ikke utgangen av klatringen vi gav oss ut på. Brukte god tid på å sette sikringer her, heldigvis litt fastere fjell. I ettertid kunne vi nok satt en skikkelig standplass og klatret en taulengde her, men det tok ikke lang tid før jeg så at det kom til å løse seg greit. Krysset renna og traverserte litt videre på en gresshylle, før vi kom opp på en flat skulder som ledet tilbake opp til ryggen. Her var fjellet av en annen karakter og farge, fint å klatre på. Var raskt oppe igjen på ryggen, og fra her var det ingen vanskeligheter til toppen av Store. Kjell gikk først her og øvde på å sette sikringer. Brukte ca 3 timer fra Lille til Store.

Tilbaketuren gikk greit i løs ur langs ryggen mot Storbreskaret. Ned fra skaret hadde vi tenkt at vi kanskje kom til å trenge stegjern, men det gikk greit uten. Fulgte snøfelt ganske langt ned, og fant tilbake til stien omtrent da det begynte å bli mørkt. Ved bilen etter 5t 30min.

En fin ryggtravers som kan anbefales for alle som har interesse av svært eksponert klyving, men det er en forutsetning at man har god erfaring med ferdsel i løst og ekpsonert fjellterreng - her kan man ikke stole blindt på et eneste fot- eller håndtak!

© Kjell Magnar Berli

© Kjell Magnar Berli

© Kjell Magnar Berli