Hemsedal-ferie: Solgladberget i kveldsol (25.07.2020)

Et par timer tidligere hadde vi ankommet leiligheten vi skulle bo i ved bunnen av Hemsedal Skisenter. Der skulle vi tilbringe den neste uka og for det meste bare slappe av. Et par-tre planer hadde vi, men utover det bare nyte ferien og ta dagene som de kom. Dette var en ferieuke hele familien virkelig hadde sett fram til.

Værutsiktene for den kommende uka var svært blandet, med hovedvekt på det ustabile. Allerede neste dag, som var søndag, skulle det regne hele dagen. Denne lørdagen hvor vi hadde sittet noen timer i bil fra Lier, var været strålende med lettskyet og mest sol. Og ganske varmt. Så jeg var rimelig innstilt på å utnytte de siste timene av finværet ved å ta en liten fjelltur før gråværet kom sigende. Og det skulle skje i løpet av sent på kvelden og utover natta.

Tenåringene ville nyte første kvelden i leiligheten, men Grete ville bli med på fjellturen. Sammen med hunden Luna kjørte vi den korte strekningen opp til parkeringen ved Oset, som ligger ved sørenden av Vavatn. Bomvei opp hit, og 60 kroner måtte vi ut med for en drøy kilometers videre kjøring etter bompasseringen. Men bommen står nå der den står, og vi bestemmer jo selv hvor langt vi vil kjøre...

Fra den store parkeringsplassen ruslet vi først på vei opp til den øverste hytta i østsiden på Solgladberget. Underveis passerte vi flere hytter. Noen litt nyere, og enkelte andre var av en eldre årgang.

© Nils Haugene

Bak den øverste og siste hytta så vi en liten sti som gikk nokså rett oppover østsiden på fjellet. Det gikk også en sti mer til venstre, som tok en sørlig bue og hadde en slakere stigning. Men vi gikk for den kortere og brattere varianten. Og den var helt kurant, og fin å følge. Vi mistet stien da det ble mindre bratt, men fant igjen en sti der vi vandret over sørøsttoppen. Her var vi ikke oppom toppunktet, men fortsatte bare videre litt nedover igjen, og så opp på høyeste punkt på Solgladberget (1332).

Det blåste litt her oppe på toppen, men sola skinte fremdeles selv om det begynte og skye over. Vi var heldige med at det var en gleppe i skydekket der sola var, slik at Solgladberget fikk sol lenge. Kanskje fjellet har fått det navnet det har av en grunn…? ;-)

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Kort pause på toppen innen vi begynte på tilbaketuren. Brisen som blåste gjorde at det var litt kjølig, og snart var det solnedgang.

På returen, der vi passerte sørøsttoppen (1325), fulgte vi en sti som gikk få meter sønnafor der vi hadde gått til toppen. Etter hvert svingte vi mer østover og fant igjen stien i østsiden hvor vi hadde gått opp, og havnet ved den øverste hytta igjen. Derfra samme vei tilbake til bilen. På parkeringsplassen fikk vi med oss solnedgangen innen vi kjørte tilbake til leiligheten vi leide ved Hemsedal Skisenter.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene