Sørøst-egga Skeie og Kalven (01.06.2020)

Pinsehelg med telttur til Jotunheimen, strålende vær og helt nydelige forhold for vårskikjøring. Jeg og Marie rakk 3 dager på tur denne helgen, alle i shorts og t-skjortevær:
Dag 1: Loftet i Jotunheimen
Dag 2: Sørøst-egga Skeie og Kalven
Dag 3: Dyrhaugsryggen

Idèen til denne turen kom kvelden før avreise, da jeg tilfeldigvis snubla over en spennende turrapport på her på Peakbook. Selve klyveklatringa opp eggen av godt beskrevet i beskrivelsen av Skeie. Topptur i flotte omgivelser og enkel klatring opp på en luftig topp, perfekt! Som dagen før starta vi turen fra teltet i Leirdalen. Også denne morgenen var vi forholdsvis tidlig påan, mest på grunn av sommertemperaturene og frykten for våt snø med dårlig gli. Etter 15 minutters kjøring i retning Krossbu var det bom stopp, grunnet et skred noen km lengre fremme. Ryktene i køa sa at det kunne ta bortimot en time før vegen var rydda, så jeg rigga meg til med kaffe og ei bok i morgensola. Det gikk ikke mer enn 15 minutter før de åpna porten og vi kunne fortsette.

På Krossbu var folkevandringen oppover mot breen i gang, selv om det var tidlig på morgenen. Veldig mye folk i fjellet. Moro å se. Omtrent på denne tiden i fjor gikk vi samme rute i retning Storebjørn. Så ut som dette var dagens mål for de fleste, selv om vi så skispor og folk oppå alle toppene rundt Smørstabbreen denne dagen.

Ved foten av sørøst-egga på Skeie parkerte vi skia. Det gikk fotspor oppover den bratte nord-flanken mot toppen, men i solsteika var vi fornøyd med planen vår om å følge egga. Null skredfare der i hvertfall. En gruppe på fire ankom i det vi skulle i gang med egga. De tok sikte på nordflanken, og vi bevegde oss parallellt oppover mot toppen på hver vår rute.

Turen opp sørøst-egga gikk veldig greit. Gikk 60 meters taulengder med standplasser mellom. Enkel klatring med stegjern. Noe snø i det mindre bratte partiene, men for det meste bart fjell. Enkle klatreopptak, kanskje grad 3 på det meste. Satte noen få sikringer her og der. Den siste taulengden gikk en par meter nedover og inn i det bratteste partiet av nordflanken hvor vi møtte igjen gruppen på fire som hadde gått opp der. Ikke alle i den gruppen hadde vært like komfortable på turen opp og på toppen spurte de pent om å få bruke tauet vårt som støtte på den bratte returen. Jeg sa selvsagt ja til dette og gjorde klart tauet før jeg og Marie fortsatte turen bort til hovedtoppen. Spektakulær utsikt og nesten vindstille t-skjortevær. Rett og slett helt nydelig!

Når vi kom tilbake til tauet, ved toppen av den bratte nord-flanken, sto gjengen på fire fortsatt og ventet. Særlig en i gruppen hadde fått temmelig kalde føtter i forhold til den eksponerte returen, og lurte på om jeg kunne fire han ned siden vi hadde med tau, i motsetning til dem. I det nydelige været var det ikke noe stort offer for oss, og det blei til at jeg firte ned alle fire, før jeg og Marie rappellerte ned som planlagt. En ny gruppe på tre ankom samtidig, også de opp nordflanken. Også disse spurte om å få låne tauet til støtte på returen og det fikk de.

Tilbake ved skiene ventet en bratt liten nedkjøring under Skeie, ned mot Smørstabbreen. Jeg greide å overtale Marie til å legge en liten tur oppom Midtre Kalven, før vi fortsatte den slake, men morsomme skituren tilbake mot Krossbu.

Alt i alt en utmerket vårskitur.