Demonstranten på Skogshorn (08.09.2019)

Paul Anders og jeg ankom Hemsedal fredag kveld og hadde store planer om Demonstranten på Skogshorn i løpet av helgen. Selv hadde jeg vært på noen dagers jobbtur i Stockholm med sene kvelder og rikelig med øl, så kroppen var ikke helt i 100. Selv lørdag morgen merket jeg at kroppen trengte en rolig dag og vi endte med å rusle på oppdagelsesferd i området rundt hytta og ta en rolig dag.

Søndag morgen ringte klokka 06:00 og det var bare å hive i seg en god frokost og ta fatt på den evige anmarsjen opp til innsteget av Demonstranten. De siste par hundre høytemeterne går i løs ur, så her gjelder det å se hvor man går.

Vel fremme ved innsteget bestemte vi at Paul Anders skulle lede først. Dette var hans første taulengde som førstemann på egne kiler, så det passet fint at denne ikke holder mer enn grad 3.

Vel oppe på en fin gresshylle tok vi en matbit og var klare for off widt kaminen som skal være 4+. Selve klatringen er ikke vanskelig, men det er godt å ha noen skikkelig store kammer her. Selv hadde jeg bare én, så det ble litt kreativ leapfrogging. Fin standplass på toppen og utsikten begynte for alvor å blir skikkelig fin.

© John Erik Laug

Det var nå klatringen begynte for alvor. En liten travers ut mot venstre og opp i dieder som er relativt tynt sikret. Standplass etter ca 30-40 meter på en ørliten hylle. Videre ledet jeg neste taulengde (5+) som er små overhengende opptak. Begynte å kjenne at sekken var tung og at armene fikk kjørt seg. Satt en standplass på en hylle under en hammer hvor jeg visste vi skulle traversere ut mot høyre etterpå.

Siste taulengde gikk noen meter opp før den trakk ut og rundt til høyre. Etter 10-15 meter kjente jeg på et voldomt taudrag og ropte alt jeg kunne om at jeg måtte ha tau. Ingen respons. Vinden og fjellet gjorde at vi ikke hørte noen ting. Heldigvis klatret vi på 2 halvtau og jeg måtte bare knyte ut det ene tauet som virket som det hadde kilt seg bom fast og karre meg til toppen. Vel oppe fikk jeg frem telefonen og klarte å få kontakt med Paul Anders. Det ene tauet rikket seg ikke fra hans side heller, så jeg sikret han på det ene tauet vi hadde igjen. Det andre tauet hadde, som vi antok, kilt seg i en sprekk etter traversen. Paul Anders løsnet tauet og tok seg enkelt til toppen hvor vi var enige om at det hadde vært en super tur og at walkie-talkie-sett skulle stå på ønskelisten til jul. Enkel retur via Old-boys-renna og ned til hytta.

© John Erik Laug

© John Erik Laug

Takk for turen Paul Anders!