Vidvangshøgda og Mørkreiåsen (24.04.2020)

Sør på Vidvangshøgda - Høyest i Bærum

Kommunetopper i Viken fylkeskommune

Studinen er hjemme fordi NTNU har stengt, og eldstemann har også noen dager her siden en utenlandsferie naturlig nok ble kansellert. Av og til blir de med på tur, men denne dagen så jeg mitt snitt til å ta et par topper i nærheten. Vi avtalte å møtes hjemme kl 19:00 til hjemmelaget pizza - et ganske langtekkelig prosjekt som jeg skulle stå for. At jeg aldri lærer!

Ganske pussig at jeg ikke har tatt "Sør på Vidvangshøgda" som er høyest i Bærum tidligere, etter å ha bodd her i 25+ år. Men det var først som tidsfordriv under koronaen at kommunetoppene i Viken fremsto som en fin liste å starte med. Det meste kan tas på dagstur, og veldig mange av toppene har ingen andre turgåere.

Adkomst via Lommedalen og parkeringen på Tobonn. Fulgte veien opp til Johnsrudkampen hvor det så ut til å være en sti videre. Det gikk fint inn til Danielshøgda, men stien viste seg å være en skitrasé og det begynte å bli mer og mer snø. Den var pill råtten med fullt gjennomslag. Jeg kom meg allikevel greit til Sør på Vidvangshøgda. Bitteliten varde midt i skogen med et lite skilt.

Mørkreiåsen - Høyest i Hole

Det var på vei til Mørkreiåsen at problemene virkelig begynte. Mer og mer snø, til slutt nesten bare snø, og der det ikke var snø og under snøen var det blautmyr. Jeg måtte gi opp å gå rundt, og vadet rundt i våte sko hele tiden. Men når det var bare 2.8 km i luftlinje mellom toppene var det jo latterlig å gi opp. Av sporene så jeg at det var én skiløper som hadde dristet seg ut på snøfeltene - kanskje det var Tom Stensaker. Han finner jo gjerne snøfelt å gå på i marka helt til juni.

Til slutt kom jeg meg til Mørkreiåsen - puh. Tilbake valgte jeg enkleste løsning. Dvs ned til Kampesetra, og småjogging på skogsbilveien tilbake til Tobonn. Jeg var veldig forsinket som vanlig, så enden på visa var at vi endte med indisk takeaway.