Parkerte langs veien nord for Fekjan og peisa rett oppover lia. Skal si man får opp varmen rimelig kjapt med dette rutevalget. Herlig bratt vegetert li og leggene får skikkelig kjørt seg, går på tærne hele veien opp til det flater ut. Her oppe møtte jeg på enda flere hogstfelt, rett og slett flust med hogstfelt i området. Men heldigvis var det herlig skaresnø og nydelig påskevær.
Dæven som sola varmet i dag...herlig!
Tok turen oppom Hestemyrfjellet før jeg akte/sklei nedover herlig snødekte lier med det øverste tynne laget på vei til å tø opp. Perfekt å skli ned åpne sva/brattlier på beina eller på huk i dag.
Pokker skulle hatt med rompeakebrett i sekken i dag...
Kom etter hvert ned i trangskaret under Brånaåsen. Fant etter hvert en snøbro så jeg kunne krysse dette lumske snøfylte bekkeskaret fylt med ur. Vel over bar det svært bratt opp til Brånaåsen. Herlig klyving og tørt og fint opp her siden den ligger mot sør.
Flotte blåveistepper å skue mens svetta rant. Vel oppe ble det sjokkispause før jeg tok kurs Slettfetåsen. Mer aking/skliing ned til det SØ-vendte skaret. Her skulle det vise seg å være svært isete og skaren var mer is enn snø. Dæven jeg tok det rolig og forsiktig ned her, ikke mye feste å finne! Tett granaskau attpå med mye tørre og spisse kvister stikkende ut. Ikke rom for mye feil under rådende forhold. Vel, ned kom jeg og nederste del kunne jeg løpe-og-skli...moro vettu..
På andre sida av skaret mellom Brånaåsen og Slettfetåsen var det nok et større hogstfelt, men i dag gadd jeg ikke irritere meg over sådant...bare nøyt vårværet og skinnende hvite Gaustatoppen og Lifjell i syningom.
Etter Slettfetåsen tok jeg kurs for Brånaåsen Nord. Gjennom og ned tett ung granaskau før jeg kom ut på vei. Fulgte denne men rimelig slitsomt da jeg ofte tråkka igjennom, sikkert en halvmeter snø på veien. Etter grustaket tok jeg av og kløyv svært bratt opp mot Brånaåsen Nord. Blåveistepper her også...flott skue...og en unnskyldning for å stoppe opp :-)
Herlig brattli dette med skrenter bortetter. Fant en mulig vei opp men det innebar å klyve opp en svært bratt og svært smal mose-lyngrenne på "tvers" av skrenten. Sleit i starten med å få feste men karret meg etter hvert opp mot toppen av renna. Her måtte jeg rydde litt råttent nedfall for å komme opp. Vel oppe flatet det ut og et nytt hogstfelt kom til syne...hehe...dette må være den ultimate hogstfeltruta!
Fant en utrolig behagelig mose/lyngseng å flate ut på. Pælma i meg noen knekkers før jeg gikk ut i total vater. Kunne ligge i bar overkropp, ekstremt varmt i sola i dag og ikke minst vindstille.
Ble liggende i over 1,5 time og halvsov...lyttende på overflygende korsnebb, heipiplerker mfl.
Utrolig digg, hadde ikke lyst til å bryte "leir".
På med soltørka tøy og løp-og-skli taktikk nedover hogstfeltet. Etter hvert gikk det over i tett ung granaskau før jeg entret bratta, her var det mørk og "trist" tett granaskau. Ikke engang mose var å finne her, kun brune granbarnåler.
Hørte en bekk i det fjerne og satte umiddelbar kurs mot denne, bekkefar kan være svært spennende. Her midt i tette, mørke og "triste" granaskauen fant jeg en liten perle av et vannfall. Et overheng, vannet dundra over kanten, et nedfall over bekken rett under overhenget lå der som en liten isdiamant i myrkskogen. Og ikke nok med det sola hadde funnet en lomme blant grankjempene og lyste opp herligheten i spotlys. Fram med kameraet, hoppa ned noen småetasjer og med ett var jeg ved herligheten. Kunne til og med gå bak "fossefallet".
Vannet fossa ned over meg men det brydde jeg meg lite om, faktisk bare behagelig å kjenne kalde vanndråper renne nedover nakken og ned ryggen. Når fotoseansen var over var jeg gjennomvåt men fornøyd.
User comments