Tur alene og sommerens fineste tur så langt!
Kjører inn til Høydalssetra og går herfra. Følger traktorveien opp gjennom den frodige Storlia og til brua over elva som kommer fra Høyøyen. Vet ikke hvorfor, men jeg tar nå stien på østsida av elva opp til Høyøyen istedenfor å bruke brua. Dette resulterer i forfriskende vassing av utosen. Vel over forsøker jeg å følge stien som er avmerket på kartet. Denne er nok ikke mye i bruk da den knapt er synlig og derfor ikke lett å følge.
Stigningen opp mot Merrahøvatnet byr på flott utsikt til kjente jotunheimtopper i sør og øst. Oppe ved Merrahøvatnet blir terrenget et helt annet. Her er det mye blankskurt fjell dandert med svære steinblokker. Noen så store som små hus.
Plutselig dukker det opp en stor reinsdyrbukk mellom steinene. Den aner nok fred og ingen fare; sjelden forstyrrelser herover. Men da den først får vær av meg blir den borte på et blunk.
Jeg stikker oppom 1571-toppen før jeg tar pause innunder foten av dagens mål. Mens jeg sitter her får jeg høre en fjellvåk som varsler kraftig og jeg får til slutt øye på den langt der oppe! Den følger meg helt til topps og ned igjen. I perioder kommer den med kraftige skinnangrep og er veldig nære.
Jeg følger sørryggen opp med litt småklyving her og der, men ingen vanskeligheter. Stikker også bortom et toppunkt ca. 150 m lenger vest. Tilbaketuren går stort sett etter samme trase, men nå bruker jeg brua!
Ned Storlia er veien sperret av en flokk med okser, ca. 20 stk. og de viser ingen vilje til å flytte seg. Terrenget er heller ikke slik at det fristet med noen omgåelse, så jeg lar det stå til og brøyter meg vei gjennom flokken. Dyrene er snille de, bare nysgjerrige og vil snuse, men de følger etter meg helt ned til setra.
Ved Nørdre Høydalen kommer jeg i prat med et par som har hytte her. De kan fortelle at dette er den eneste private hytta i landet hvor man kan se toppen av Galdhøpiggen fra! Og så kan de fortelle at oksene slett ikke er snille og trivelige!
User comments